Psalms 120

Al la Eternulo mi vokis en mia sufero, Kaj Li aŭskultis min.
En sang ved festreisene. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte mig.
Ho Eternulo, savu mian animon de mensoga parolo, De falsa lango.
Herre, fri min sjel fra en løgnaktig lebe, fra en falsk tunge!
Kion Li donos al vi, Kaj kion Li alportos al vi, ho falsa lango?
Hvad vil han gi dig, og hvad mere vil han gi dig, du falske tunge?
Akrajn sagojn de fortulo Kun karboj genistaj.
Voldsmannens skarpe piler og glør av gyvelbusken.
Ve al mi, ke mi gastas en Meŝeĥ, Ke mi loĝas inter la tendoj de Kedar!
Ve mig, at jeg lever som fremmed iblandt Mesek, at jeg bor ved Kedars telt!
Tro longe loĝis mia animo Inter malamantoj de paco.
Lenge nok har min sjel bodd hos dem som hater fred.
Mi estas pacema; Sed kiam mi ekparolas, ili komencas militon.
Jeg er bare fred, men når jeg taler, er de ferdige til krig.