Psalms 106

Haleluja! Gloru la Eternulon, ĉar Li estas bona; Ĉar eterna estas Lia boneco.
Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
Kiu eldiros la potencon de la Eternulo, Aŭdigos Lian tutan gloron?
Hvem kan utsi Herrens veldige gjerninger, forkynne all hans pris?
Bone estas al tiuj, kiuj observas justecon, Kiuj agas bone en ĉiu tempo.
Salige er de som tar vare på det som rett er, den som gjør rettferdighet til enhver tid.
Memoru min, ho Eternulo, pro favoro al Via popolo; Sendu al mi Vian savon,
Kom mig i hu, Herre, efter din nåde mot ditt folk, se til mig med din frelse,
Por ke mi vidu la bonstaton de Viaj elektitoj, Por ke mi ĝoju kun la ĝojo de Via popolo, Por ke mi triumfu kun Via heredo.
så jeg kan se på dine utvalgtes lykke, glede mig med ditt folks glede, rose mig med din arv!
Ni pekis kune kun niaj patroj, Ni malbonagis, ni malvirtis.
Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille, vi har vært ugudelige.
Niaj patroj en Egiptujo ne komprenis Viajn miraklojn, Ne memoris Vian grandan bonecon; Kaj ili ribelis apud la maro, apud la Ruĝa Maro.
Våre fedre i Egypten aktet ikke på dine undergjerninger, de kom ikke i hu dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved det Røde Hav.
Sed Li savis ilin pro Sia nomo, Por montri Sian potencon.
Dog frelste han dem for sitt navns skyld, for å kunngjøre sitt velde,
Kaj Li ekkriis al la Ruĝa Maro, kaj ĝi elsekiĝis; Kaj Li kondukis ilin tra la abismoj, kiel tra la dezerto.
og han truet det Røde Hav, og det blev tørt, og han lot dem gå gjennem dypene som i en ørken,
Kaj Li savis ilin el la mano de la malamanto, Kaj Li liberigis ilin en la mano de la malamiko.
og han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem av fiendens hånd,
Kaj la akvo kovris iliajn kontraŭulojn; Eĉ unu el ili ne restis.
og vannet skjulte deres motstandere, det blev ikke én av dem tilbake.
Tiam ili ekkredis al Liaj vortoj, Ili ekkantis Lian gloron.
Da trodde de på hans ord, de sang hans pris.
Sed baldaŭ ili forgesis Liajn farojn, Ili ne fidis Lian konsilon.
Men snart glemte de hans gjerninger, de bidde ikke på hans råd;
Ili fordonis sin al siaj kapricoj en la dezerto, Kaj ili incitis Dion en la stepo.
men de blev grepet av begjærlighet i ørkenen, og de fristet Gud på det øde sted.
Kaj Li plenumis ilian deziron, Sed Li sendis pereon al iliaj animoj.
Da gav han dem det de vilde ha, men sendte tærende sykdom over deres liv.
Ili enviis Moseon en la tendaro, Aaronon, sanktulon de la Eternulo.
Og de blev avindsyke mot Moses i leiren, mot Aron, Herrens hellige.
Malfermiĝis la tero kaj englutis Datanon, Kaj kovris la anaron de Abiram.
Jorden oplot sig og slukte Datan og skjulte Abirams hop,
Kaj ekbrulis fajro en ilia anaro, Flamo forbruligis la malvirtulojn.
og en ild satte deres hop i brand, en lue brente op de ugudelige.
Ili faris bovidon ĉe Ĥoreb, Kaj adorkliniĝis antaŭ fandaĵo.
De gjorde en kalv ved Horeb og tilbad et støpt billede,
Ili ŝanĝis sian honoron En bildon de bovo, kiu manĝas herbon.
og de byttet sin ære mot billedet av en okse, som eter gress.
Ili forgesis Dion, sian savanton, Kiu faris grandajn farojn en Egiptujo,
De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypten,
Miraklojn en la lando de Ĥam, Timindaĵojn apud la Ruĝa Maro.
undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav.
Kaj Li decidis ekstermi ilin; Sed Moseo, Lia elektito, stariĝis antaŭ Li ĉe la fendo, Por forklini Lian koleregon, ke Li ilin ne ekstermu.
Da sa han at han vilde ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt sig i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem.
Kaj ili malŝatis la dezirindan landon, Ili ne kredis al Lia vorto.
Og de foraktet det herlige land, de trodde ikke hans ord,
Ili murmuris en siaj tendoj, Kaj ne aŭskultis la voĉon de la Eternulo.
og de knurret i sine telt, de hørte ikke på Herrens røst.
Tial Li ĵuris al ili per levo de Sia mano, Por faligi ilin en la dezerto,
Da opløftet han sin hånd og svor at han vilde la dem falle i ørkenen
Kaj por disfaligi ilian semon inter la popoloj, Kaj disĵeti ilin en la landojn.
og la deres avkom falle iblandt hedningene og sprede dem i landene.
Kaj ili aliĝis al Baal-Peor, Kaj manĝis oferricevojn de malvivuloj.
Og de bandt sig til Ba'al-Peor og åt av offere til døde,
Kaj ili kolerigis Lin per siaj faroj; Kaj disvastiĝis inter ili epidemio.
og de vakte harme ved sine gjerninger, og en plage brøt inn iblandt dem.
Kaj stariĝis Pineĥas kaj aranĝis juĝon; Kaj la epidemio haltis.
Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen stanset;
Kaj tio estas kalkulita al li kiel bonfaro, Por ĉiuj generacioj kaj eterne.
og det blev regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt evindelig.
Kaj ili kolerigis Lin ĉe la akvo de Meriba, Kaj pro ili fariĝis malbono al Moseo;
Og de vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk Moses ille for deres skyld;
Ĉar ili maldolĉigis lian spiriton, Kaj li eldiris ion nepripensitan per sia buŝo.
for de var gjenstridige mot hans Ånd, og han talte tankeløst med sine leber.
Ili ne ekstermis la popolojn, Pri kiuj diris al ili la Eternulo;
De ødela ikke de folk som Herren hadde talt til dem om,
Sed ili miksiĝis kun la popoloj Kaj lernis iliajn farojn;
men de blandet sig med hedningene og lærte deres gjerninger,
Ili servis al iliaj idoloj, Kaj ĉi tiuj fariĝis reto por ili.
og de tjente deres avguder, og disse blev dem til en snare,
Kaj ili oferdonis siajn filojn kaj filinojn al demonoj;
og de ofret sine sønner og sine døtre til maktene.
Kaj ili verŝis senkulpan sangon, la sangon de siaj filoj kaj filinoj, Kiujn ili oferportis al la Kanaanaj idoloj; Kaj la tero malpuriĝis de sango.
og de utøste uskyldig blod, sine sønners og sine døtres blod, som de ofret til Kana'ans avguder, og landet blev vanhelliget ved blod.
Kaj ili malpuriĝis per siaj faroj, Kaj malĉastiĝis per siaj agoj.
De blev urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin adferd.
Kaj ekflamis la kolero de la Eternulo kontraŭ Lia popolo, Kaj Li abomenis Sian heredon;
Da optendtes Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.
Kaj Li donis ilin en la manojn de idolanoj, Kaj iliaj malamantoj ekregis super ili.
Og han gav dem i hedningers hånd, og de som hatet dem, hersket over dem,
Kaj premis ilin iliaj malamikoj, Kaj sub la manoj de ĉi tiuj ili humiliĝis.
og deres fiender trengte dem, og de blev ydmyket under deres hånd.
Multajn fojojn Li ilin savis; Sed ili ribeladis per siaj entreprenoj, Kaj ili senfortiĝis pro sia krimeco.
Mange ganger utfridde han dem; men de var gjenstridige i sine råd, og de sank ned i usseldom for sin misgjernings skyld.
Sed Li ekrigardis ilian suferon, Kiam Li aŭdis ilian kriadon;
Og han så til dem når de var i nød, idet han hørte deres klagerop.
Kaj Li rememoris Sian interligon kun ili, Kaj Li ekbedaŭris laŭ Sia granda favorkoreco;
Og i sin godhet mot dem kom han sin pakt i hu, og det gjorde ham ondt efter hans store miskunnhet,
Kaj Li aperigis kompaton por ili Ĉe ĉiuj iliaj malliberigintoj.
og han lot dem finne barmhjertighet for alle deres åsyn som hadde ført dem i fangenskap.
Savu nin, ho Eternulo, nia Dio, Kaj kolektu nin el inter la popoloj, Por glori Vian sanktan nomon, Por triumfi pro Via gloro.
Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!
Glorata estu la Eternulo, Dio de Izrael, de eterne ĝis eterne. Kaj la tuta popolo diru: Amen. Haleluja!
Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sier: Amen. Halleluja!