Lamentations 3

Mi estas la viro, kiu spertis suferon sub la vergo de Lia kolero.
Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
Min Li kondukis kaj irigis en mallumon, ne en lumon.
Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
Nur sur min Li turnas Sian manon ĉiutage denove.
Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
Li maljunigis mian karnon kaj haŭton, rompis miajn ostojn.
Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
Li konstruis ĉirkaŭ mi, ĉirkaŭis min per maldolĉaĵoj kaj malfacilaĵoj.
Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
En mallumon Li lokis min, kiel porĉiamajn mortintojn.
På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
Li ĉirkaŭbaris min, ke mi ne povu eliri; Li ligis min per pezaj ĉenoj.
Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
Kvankam mi krias kaj vokas, Li kovras Siajn orelojn antaŭ mia preĝo.
Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
Li baris miajn vojojn per hakitaj ŝtonoj; Li kurbigis miajn vojetojn.
Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
Li estas por mi kiel urso en embusko, kiel leono en kaŝita loko.
En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
Li depuŝis min de miaj vojoj, kaj disŝiris min; Li faris min objekto de teruro.
Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
Li streĉis Sian pafarkon, kaj starigis min kiel celon por Siaj sagoj.
Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
En miajn renojn Li pafis la filojn de Sia sagujo.
Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
Mi fariĝis mokataĵo por mia tuta popolo, ilia ĉiutaga rekantaĵo.
Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
Li satigis min per maldolĉaĵo, trinkoplenigis min per vermuto.
Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
Li disrompis miajn dentojn en malgrandajn pecojn, Li enpuŝis min en cindron.
Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
Mia animo estas forpuŝita for de paco; bonstaton mi forgesis.
Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
Kaj mi diris: Pereis mia forto kaj mia espero al la Eternulo.
og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
La memoro pri mia mizero kaj miaj suferoj estas vermuto kaj galo.
Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
Konstante rememorante tion, senfortiĝas en mi mia animo.
Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
Sed tion mi respondas al mia koro, kaj tial mi esperas:
Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
Ĝi estas favorkoreco de la Eternulo, ke ni ne tute pereis; ĉar Lia kompatemeco ne finiĝis,
Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
Sed ĉiumatene ĝi renoviĝas; granda estas Via fideleco.
Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
Mia parto estas la Eternulo, diras mia animo; tial mi esperas al Li.
Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
La Eternulo estas bona por tiuj, kiuj esperas al Li, por la animo, kiu serĉas Lin.
Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
Bone estas esperi pacience helpon de la Eternulo.
Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
Bone estas al la homo, kiu portas jugon en sia juneco;
Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
Li sidas solece kaj silentas, kiam li estas ŝarĝita;
at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
Li metas sian buŝon en polvon, kredante, ke ekzistas espero;
at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
Li donas sian vangon al tiu, kiu lin batas; li satigas sin per malhonoro.
at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
Ĉar ne por eterne forlasas la Sinjoro;
For Herren forkaster ikke til evig tid,
Se Li iun suferigas, Li ankaŭ kompatas pro Sia granda favorkoreco;
men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
Ĉar ne el Sia koro Li sendas mizeron kaj suferon al la homoj.
for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
Kiam oni premas sub siaj piedoj ĉiujn malliberulojn de la tero,
Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
Kiam oni forklinas la rajton de homo antaŭ la vizaĝo de la Plejaltulo,
bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
Kiam oni estas maljusta kontraŭ homo en lia juĝa afero — Ĉu la Sinjoro tion ne vidas?
eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
Kiu povas per sia diro atingi, ke io fariĝu, se la Sinjoro tion ne ordonis?
Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
Ĉu ne el la buŝo de la Plejaltulo eliras la decidoj pri malbono kaj pri bono?
Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
Kial murmuras homo vivanta? Ĉiu murmuru kontraŭ siaj pekoj.
Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
Ni trarigardu kaj esploru nian konduton, kaj ni revenu al la Eternulo;
La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
Ni levu nian koron kaj niajn manojn al Dio en la ĉielo.
La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
Ni pekis kaj malobeis, kaj Vi ne pardonis.
Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
Vi kovris Vin per kolero kaj persekutis nin; Vi mortigis, Vi ne kompatis.
Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
Vi kovris Vin per nubo, por ke ne atingu Vin la preĝo.
Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
Vi faris nin balaindaĵo kaj abomenindaĵo inter la popoloj.
Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
Malfermegis kontraŭ ni sian buŝon ĉiuj niaj malamikoj.
De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
Teruro kaj pereo trafis nin, ruinigo kaj malfeliĉo.
Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
Torentojn da akvo verŝas mia okulo pri la malfeliĉo de la filino de mia popolo.
Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
Mia okulo fluigas kaj ne ĉesas, ne ekzistas por ĝi halto,
Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
Ĝis la Eternulo ekrigardos kaj ekvidos de la ĉielo.
før Herrens øie ser ned fra himmelen.
Mia okulo suferigas mian animon pri ĉiuj filinoj de mia urbo.
Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
Senkaŭze ĉasas min kiel birdon miaj malamikoj;
Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
Ili pereigas mian vivon en kavo, ili ĵetas sur min ŝtonojn.
De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
Akvo leviĝis kontraŭ mian kapon, kaj mi diris: Mi tute pereis.
Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
Mi vokis Vian nomon, ho Eternulo, el la profunda kavo;
Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
Vi aŭdis mian voĉon; ne kovru Vian orelon antaŭ mia vokado pri liberigo.
Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
Vi alproksimiĝis, kiam mi vokis al Vi; Vi diris: Ne timu.
Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
Vi, ho Sinjoro, defendis mian juĝaferon; Vi liberigis mian vivon.
Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
Vi vidis, ho Eternulo, la maljustaĵon, kiun mi suferas; juĝu mian aferon.
Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
Vi vidis ilian tutan venĝon, ĉiujn iliajn intencojn kontraŭ mi.
Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
Vi aŭdis ilian insultadon, ho Eternulo, ĉiujn iliajn intencojn kontraŭ mi,
Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
La parolojn de tiuj, kiuj leviĝis kontraŭ min, kaj iliajn pensojn kontraŭ mi dum la tuta tago.
mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
Rigardu, kiam ili sidas kaj kiam ili leviĝas; mi ĉiam estas ilia rekantaĵo.
Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
Redonu al ili repagon, ho Eternulo, laŭ la faroj de iliaj manoj.
Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
Donu al ili doloron en la koro, sentigu al ili Vian malbenon.
Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
Persekutu ilin en kolero, kaj ekstermu ilin el sub la ĉielo de la Eternulo.
Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.