Proverbs 26

Jako sníh v létě, a jako déšť ve žni, tak nepřipadá na blázna čest.
Som sne om sommeren og som regn i høsttiden, slik høver ære for en dåre.
Jako vrabec přenáší se, a vlaštovice létá, tak zlořečení bez příčiny nedojde.
Som spurven i fart, som svalen i flukt, slik er det med en uforskyldt forbannelse - den rammer ikke.
Bič na koně, uzda na osla, a kyj na hřbet blázna.
Svepe for hesten, tømme for asenet, og kjepp for dårers rygg!
Neodpovídej bláznu podlé bláznovství jeho, abys i ty jemu nebyl podobný.
Svar ikke dåren efter hans dårskap, forat du ikke selv skal bli ham lik!
Odpověz bláznu podlé bláznovství jeho, aby sám u sebe nebyl moudrý.
Svar dåren efter hans dårskap, forat han ikke skal bli vis i egne øine!
Jako by nohy osekal, bezpráví se dopouští ten, kdož svěřuje poselství bláznu.
Den som sender bud med en dåre, han hugger føttene av sig, han må tåle slem medfart.
Jakož nejednostejní jsou hnátové kulhavého, tak řeč v ústech bláznů.
Visne henger benene på den lamme og likeså ordsprog i munnen på dårer.
Jako vložiti kámen do praku, tak jest, když kdo ctí blázna.
Lik den som legger sten i slyngen, er den som gir en dåre ære.
Trn, kterýž se dostává do rukou opilého, jest přísloví v ústech bláznů.
Som en torn i en drukken manns hånd, slik er et ordsprog i dårers munn.
Veliký pán stvořil všecko, a dává odplatu bláznu, i odměnu přestupníkům.
En mester får alt i stand, men den som leier en dåre, er lik den som leier en som går forbi.
Jakož pes navracuje se k vývratku svému, tak blázen opětuje bláznovství své.
Lik hunden som vender tilbake til sitt eget spy, er en dåre som kommer igjen med sin dårskap.
Spatřil-li bys člověka, an jest moudrý sám u sebe, naděje o bláznu lepší jest než o takovém.
Ser du en mann som er vis i egne øine - det er mere håp for dåren enn for ham.
Říká lenoch: Lev lítý jest na cestě, lev jest v ulici.
Den late sier: Det er en løve på veien, en løve i gatene.
Dvéře se obracejí na stežejích svých, a lenoch na lůži svém.
Døren dreier sig på sitt hengsel, og den late snur sig på sitt leie.
Schovává lenivý ruku svou za ňadra; těžko mu vztáhnouti ji k ústům svým.
Den late stikker sin hånd fatet; han gider ikke føre den tilbake til sin munn.
Moudřejší jest lenivý u sebe sám, nežli sedm odpovídajících s soudem.
Den late er visere i egne øine enn syv som svarer med forstand.
Psa za uši lapá, kdož odcházeje, hněvá se ne v své při.
Lik den som tar fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar sig egge til vrede over en trette som ikke kommer ham ved.
Jako nesmyslný vypouští jiskry a šípy smrtelné,
Lik en gal mann som kaster ut brandpiler og skyter og dreper,
Tak jest každý, kdož oklamává bližního, a říká: Zdaž jsem nežertoval?
er en mann som har sveket sin venn og så sier: Jeg spøker jo bare!
Když není drev, hasne oheň; tak když nebude klevetníka, utichne svár.
Når det er forbi med veden, slukner ilden, og når det ingen øretuter er, stilles trette.
Uhel mrtvý k roznícení, a drva k ohni, tak člověk svárlivý k roznícení svady.
Som kull blir til glør, og som ved nærer ild, slik voldes kiv av en trettekjær mann.
Slova utrhače jako ubitých, ale však sstupují do vnitřností života.
En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
Stříbrná trůska roztažená po střepě jsou rtové protivní a srdce zlé.
Lik et lerkar som er overdratt med bly-glette, er brennende leber sammen med et ondt hjerte.
Rty svými za jiného se staví ten, jenž nenávidí, ale u vnitřnosti své skládá lest.
Med sine leber skaper den hatefulle sig til, men i sitt indre gjemmer han svik.
Když se ochotný ukáže řečí svou, nevěř mu; nebo sedmera ohavnost jest v srdci jeho.
Når han gjør sin røst blid, så tro ham ikke! For der er syv vederstyggeligheter i hans hjerte.
Přikrývána bývá nenávist chytře, ale zlost její zjevena bývá v shromáždění.
Den hatefulle skjuler sig i svik, men hans ondskap blir åpenbar i forsamlingen.
Kdo jámu kopá, do ní upadá, a kdo valí kámen, na něj se obrací.
Den som graver en grav, skal falle i den, og den som velter en sten op, på ham skal den rulle tilbake.
Člověk jazyka ošemetného v nenávisti má ponížené, a ústy úlisnými způsobuje pád.
En løgnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall.