Proverbs 17

Lepší jest kus chleba suchého s pokojem,nežli dům plný nabitých hovad s svárem.
Bedre et stykke tørt brød med ro og fred enn et hus fullt av slakt med trette.
Služebník rozumný panovati bude nad synem, kterýž jest k hanbě, a mezi bratřími děliti bude dědictví.
En klok tjener får råde over en dårlig sønn, og iblandt brødrene får han del i arven.
Teglík stříbra a pec zlata zkušuje, ale srdcí Hospodin.
Der er digel for sølv og ovn for gull; men den som prøver hjertene, er Herren.
Zlý člověk pozoruje řečí nepravých, a lhář poslouchá jazyka převráceného.
Den onde akter på ondskaps lebe; løgneren lytter til ødeleggelses tunge.
Kdo se posmívá chudému, útržku činí Učiniteli jeho; a kdo se z bídy raduje, nebude bez pomsty.
Den som spotter den fattige, håner hans skaper; den som gleder sig over ulykke, skal ikke bli ustraffet.
Koruna starců jsou vnukové, a ozdoba synů otcové jejich.
De gamles krone er barnebarn, og barns pryd er deres fedre.
Nesluší na blázna řeči znamenité, ovšem na kníže řeč lživá.
Det sømmer sig ikke for dåren å tale store ord, enn mindre for den høibårne å tale løgn.
Jako kámen drahý, tak bývá vzácný dar před očima toho, kdož jej béře; k čemukoli směřuje, daří se jemu.
Gave er en edelsten i dens øine som får den; hvor den kommer, gjør den lykke.
Kdo přikrývá přestoupení, hledá lásky; ale kdo obnovuje věc, rozlučuje přátely.
Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet; men den som ripper op en sak, skiller venn fra venn.
Více se chápá rozumného jedno domluvení, nežli by blázna stokrát ubil.
Skjenn virker bedre på den forstandige enn hundre slag på dåren.
Zpurný toliko zlého hledá, pročež přísný posel na něj poslán bývá.
En ond manns hu står bare til gjenstridighet, og en ubarmhjertig engel sendes imot ham.
Lépe člověku potkati se s nedvědicí osiřalou, nežli s bláznem v bláznovství jeho.
Bedre for en mann å møte en bjørn som ungene er tatt fra, enn en dåre i hans dårskap.
Kdo odplacuje zlým za dobré, neodejdeť zlé z domu jeho.
Den som gjengjelder godt med ondt, fra hans hus skal ulykken ikke vike.
Začátek svady jest, jako když kdo protrhuje vodu; protož prvé než by se zsilil svár, přestaň.
Å begynne trette er som å åpne for vann; la da tretten fare, før den blir for voldsom!
Kdož ospravedlňuje nepravého, i kdož odsuzuje spravedlivého, ohavností jsou Hospodinu oba jednostejně.
Den som frikjenner en ugudelig, og den som domfeller en rettferdig, de er begge to en vederstyggelighet for Herren.
K čemu jest zboží v ruce blázna, když k nabytí moudrosti rozumu nemá?
Hvad hjelper penger i dårens hånd til å kjøpe visdom, siden han er uten forstand?
Všelikého času miluje, kdož jest přítelem, a bratr v ssoužení ukáže se.
En venn elsker alltid, og en bror fødes til hjelp i nød.
Člověk bláznivý ruku dávaje, činí slib před přítelem svým.
Et menneske som ikke har forstand, gir håndslag og går i borgen hos sin næste.
Kdož miluje svadu, miluje hřích; a kdo vyvyšuje ústa svá, hledá potření.
Den som elsker trette, elsker synd; den som gjør sin dør høi, søker sin egen undergang.
Převrácené srdce nenalézá toho, což jest dobrého; a kdož má vrtký jazyk, upadá v těžkost.
Den som er falsk i hjertet, finner intet godt, og den som er vrang i sin tale, faller i ulykke.
Kdo zplodil blázna, k zámutku svému zplodil jej, aniž se bude radovati otec nemoudrého.
Den som har en narr til sønn, får sorg av ham; en dåres far har ingen glede.
Srdce veselé očerstvuje jako lékařství, ale duch zkormoucený vysušuje kosti.
Et glad hjerte gir god lægedom, men et nedslått mot tar margen fra benene.
Bezbožný tajně béře dar, aby převrátil stezky soudu.
Den ugudelige tar gaver ut av barmen for å bøie rettens gang.
Na oblíčeji rozumného vidí se moudrost, ale oči blázna těkají až na konec země.
Den forstandige har visdommen for øie, men dårens øine er ved jordens ende.
K žalosti jest otci svému syn blázen, a k hořkosti rodičce své.
En uforstandig sønn er en gremmelse for sin far og en bitter sorg for henne som fødte ham.
Jistě že pokutovati spravedlivého není dobré, tolikéž, aby knížata bíti měli pro upřímost.
Å straffe også den rettferdige er ikke godt; å slå edle menn er tvert imot all rett.
Zdržuje řeči své muž umělý; drahého ducha jest muž rozumný.
Den som er sparsom med sine ord, er klok, og den koldsindige er en forstandig mann.
Také i blázen, mlče, za moudrého jmín bývá, a zacpávaje rty své, za rozumného.
Også dåren aktes for klok når han tier, for vis når han holder sine leber lukket.