John 6

Potom odšel Ježíš za moře Galilejské, jenž jest Tiberiadské.
Derefter drog Jesus bort til hin side av den Galileiske Sjø, Tiberias-sjøen;
A šel za ním zástup veliký; nebo viděli divy jeho, kteréž činil nad nemocnými.
og meget folk fulgte ham, fordi de så de tegn han gjorde på de syke.
I všel na horu Ježíš, a tam seděl s učedlníky svými.
Men Jesus gikk op i fjellet, og han satte sig der med sine disipler.
Byla pak blízko velikanoc, svátek Židovský.
Og påsken, jødenes høitid, var nær.
Tedy pozdvih očí Ježíš a viděv, že zástup veliký jde k němu, dí k Filipovi: Kde nakoupíme chlebů, aby pojedli tito?
Da nu Jesus løftet sine øine og så at meget folk kom til ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få mat?
(Ale to řekl pokoušeje ho; nebo on sám věděl, co by měl učiniti.)
Men dette sa han for å prøve ham; for han visste selv hvad han vilde gjøre.
Odpověděl jemu Filip: Za dvě stě peněz chlebů nepostačí jim, aby jeden každý z nich něco maličko vzal.
Filip svarte ham: Brød for to hundre penninger er ikke nok for dem så hver av dem kan få et lite stykke.
Dí jemu jeden z učedlníků jeho, Ondřej, bratr Šimona Petra:
En av hans disipler, Andreas, Simon Peters bror, sier til ham:
Jestiť mládenček jeden zde, kterýž má pět chlebů ječných a dvě rybičky. Ale coť jest to mezi tak mnohé?
Her er en liten gutt som har fem byggbrød og to småfisker; men hvad er det til så mange?
I řekl Ježíš: Rozkažtež lidu, ať se usadí. A bylo trávy mnoho na tom místě. I posadilo se mužů v počtu okolo pěti tisíců.
Jesus sa: La folket sette sig ned! Det var meget gress på stedet, og mennene satte sig da ned, omkring fem tusen i tallet.
Tedy Ježíš vzal ty chleby, a díky učiniv, rozdával učedlníkům, učedlníci pak sedícím; též podobně z těch rybiček, jakž jsou mnoho chtěli.
Da tok Jesus brødene og takket, og delte dem ut til dem som satt der, likeledes av småfiskene, så meget de vilde ha.
A když byli nasyceni, řekl učedlníkům svým: Sbeřte ty drobty, kteříž zůstali, ať nezhynou.
Men da de var blitt mette, sier han til sine disipler: Sank sammen stykkene som er blitt tilovers, forat ikke noget skal spilles!
I sebrali a naplnili dvanácte košů drobtů z pěti chlebů ječných, kteříž pozůstali po těch, jenž jedli.
Da sanket de sammen, og de fylte tolv kurver med stykker av de fem byggbrød, som var blitt tilovers efter dem som hadde ett.
Ti pak lidé, uzřevše ten div, kterýž učinil Ježíš, pravili: Tento jest jistě prorok, kterýž měl přijíti na svět.
Da nu folket så det tegn han gjorde, sa de: Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden.
Tedy Ježíš věda, že by měli přijíti a chytiti jej, aby ho učinili králem, ušel na horu opět sám jediný.
Da nu Jesus skjønte at de vilde komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, gikk han fra dem og op i fjellet igjen, han selv alene.
Když pak byl večer, sstoupili učedlníci jeho k moři.
Men da det blev aften, gikk hans disipler ned til sjøen,
A vstoupivše na lodí, plavili se přes moře do Kafarnaum. A bylo již tma, a nepřišel byl Ježíš k nim.
og de gikk i en båt og fór over til hin side av sjøen, til Kapernaum. Og det var allerede blitt mørkt, og Jesus var enda ikke kommet til dem.
Moře pak dutím velikého větru zdvihalo se.
Og sjøen gikk høit, for det blåste en sterk vind.
A odplavivše se honů jako pětmecítma nebo třidceti, uzřeli Ježíše, an chodí po moři a přibližuje se k lodí. I báli se.
Da de nu hadde rodd en fem og tyve eller tretti stadier, ser de Jesus gå på sjøen og komme nær til båten, og de blev redde.
On pak řekl jim: Jáť jsem, nebojte se.
Men han sa til dem: Det er mig, frykt ikke!
I vzali ho na lodí ochotně, a hned přiběhla k zemi, do kteréž se plavili.
Nu vilde de ta ham op i båten, og straks kom båten til landet som de fór til.
Nazejtří pak zástup, kterýž byl za mořem, viděv, že jiné lodičky nebylo, než ta jedna, na kterouž byli vstoupili učedlníci jeho, a že Ježíš nebyl všel s učedlníky svými na lodí, ale sami učedlníci jeho byli se plavili,
Den næste dag så folket som stod på hin side av sjøen, at det ikke var nogen annen båt der, og visste at det bare hadde vært én, og at Jesus ikke var gått i båten sammen med sine disipler, men at hans disipler hadde faret bort alene.
(Jiné pak lodí byly připlouly od Tiberiady k tomu místu blízko, kdežto byli jedli chléb, když díky učinil Pán,)
Imens kom det andre båter fra Tiberias nær til det sted hvor de hadde fått mat efter Herrens takkebønn.
Když tedy uzřel zástup, že Ježíše tu není, ani učedlníků jeho, vstoupili i oni na lodí, a přijeli do Kafarnaum, hledajíce Ježíše.
Da nu folket så at Jesus ikke var der, og heller ikke hans disipler, gikk de i båtene, og kom til Kapernaum og søkte efter Jesus.
A nalezše ho za mořem, řekli jemu: Mistře, kdy jsi sem přišel?
Og da de fant ham på hin side av sjøen, sa de til ham: Rabbi! når er du kommet hit?
Odpověděl jim Ježíš a řekl: Amen, amen pravím vám: Hledáte mne, ne protože jste divy viděli, ale že jste jedli chleby a nasyceni jste.
Jesus svarte dem og sa: Sannelig, sannelig sier jeg eder: I søker mig, ikke fordi I så tegn, men fordi I åt av brødene og blev mette.
Pracujte ne o pokrm, kterýž hyne, ale o ten pokrm, kterýž zůstává k životu věčnému, kterýž Syn člověka dá vám. Nebo tohoť jest potvrdil Bůh Otec.
Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi eder! for på ham har hans Fader, Gud, satt sitt innsegl.
Tedy řekli jemu: Co budeme činiti, abychom dělali dílo Boží?
De sa da til ham: Hvad skal vi gjøre for å gjøre Guds gjerninger?
Odpověděl Ježíš a řekl jim: Totoť jest to dílo Boží, abyste věřili v toho, kteréhož on poslal.
Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at I skal tro på den han har utsendt.
I řekli jemu: Jakéž pak ty znamení činíš, abychom viděli a věřili tobě? Co děláš?
De sa da til ham: Hvad tegn gjør da du, så vi kan se det og tro dig? hvad gjerning gjør du?
Otcové naši jedli mannu na poušti, jakož psáno jest: Chléb s nebe dal jim jísti.
Våre fedre åt manna i ørkenen, som skrevet står: Han gav dem brød fra himmelen å ete.
Tedy řekl Ježíš: Amen, amen pravím vám: Ne Mojžíš dal vám chléb s nebe, ale Otec můj vám dává ten chléb s nebe pravý.
Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Moses har ikke gitt eder brødet fra himmelen, men min Fader gir eder det sanne brød fra himmelen;
Nebo chléb Boží ten jest, kterýž sstupuje s nebe a dává život světu.
for Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.
A oni řekli jemu: Pane, dávejž nám chléb ten vždycky.
De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brød!
I řekl jim Ježíš: Jáť jsem ten chléb života. Kdož přichází ke mně, nebude nikoli lačněti, a kdož věří ve mne, nebude žízniti nikdy.
Jesus sa til dem: Jeg er livsens brød; den som kommer til mig, skal ikke hungre, og den som tror på mig, skal aldri nogensinne tørste.
Ale pověděl jsem vám, anobrž viděli jste mne, a nevěříte.
Men jeg har sagt eder at I har sett mig og tror dog ikke.
Všecko, což mi dává Otec, ke mně přijde, a toho, kdož ke mně přijde, nevyvrhu ven.
Alle de som Faderen gir mig, kommer til mig, og den som kommer til mig, vil jeg ingenlunde støte ut;
Nebo jsem sstoupil s nebe, ne abych činil vůli svou, ale vůli toho, jenž mne poslal.
for jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt mig,
Tatoť jest pak vůle toho, kterýž mne poslal, Otcova, abych všecko, což mi dal, neztratil toho, ale vzkřísil to v nejposlednější den.
og dette er hans vilje som har sendt mig, at jeg ikke skal miste noget av alt det han har gitt mig, men opreise det på den ytterste dag.
A tatoť jest vůle toho, kterýž mne poslal, aby každý, kdož vidí Syna a věří v něho, měl život věčný. A jáť jej vzkřísím v den nejposlednější.
For dette er min Faders vilje at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og at jeg skal opreise ham på den ytterste dag.
I reptali Židé na něho, že řekl: Já jsem chléb, kterýž jsem s nebe sstoupil.
Da knurret jødene over ham fordi han sa: Jeg er det brød som er kommet ned fra himmelen,
A pravili: Zdaliž tento není Ježíš, syn Jozefův, jehož my otce i matku známe? Kterak pak dí tento: S nebe jsem sstoupil?
og de sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, hvis far og mor vi kjenner? Hvorledes kan han nu si: Jeg er kommet ned fra himmelen?
Tedy odpověděl Ježíš a řekl jim: Nerepcete vespolek.
Jesus svarte og sa til dem: Knurr ikke eder imellem!
Však žádný nemůž přijíti ke mně, jediné leč Otec můj, kterýž mne poslal, přitrhl by jej; a jáť jej vzkřísím v den nejposlednější.
Ingen kan komme til mig uten at Faderen, som har sendt mig, drager ham, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag.
Psáno jest v Prorocích: A budou všickni učeni od Boha. Protož každý, kdož slyšel od Otce a naučil se, jdeť ke mně.
Det står skrevet i profetene: Og de skal alle være lært av Gud. Hver den som hører av Faderen og lærer, han kommer til mig.
Ne že by kdo viděl Otce, jediné ten, kterýž jest od Boha, tenť jest viděl Otce.
Ikke så at nogen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, han har sett Faderen.
Amen, amen pravím vám: Kdož věří ve mne, máť život věčný.
Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som tror, har evig liv.
Jáť jsem ten chléb života.
Jeg er livsens brød.
Otcové vaši jedli mannu na poušti, a zemřeli.
Eders fedre åt manna i ørkenen og døde;
Totoť jest chléb ten s nebe sstupující. Kdožť by koli jej jedl, neumřeť.
dette er det brød som kommer ned fra himmelen, forat en skal ete av det og ikke dø.
Jáť jsem ten chléb živý, jenž jsem s nebe sstoupil. Bude-li kdo jísti ten chléb, živ bude na věky. A chléb, kterýž já dám, tělo mé jest, kteréž já dám za život světa.
Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen; om nogen eter av dette brød, skal han leve evindelig; og det brød jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv.
Tedy hádali se Židé vespolek, řkouce: Kterak tento může dáti nám tělo své jísti?
Jødene trettet da med hverandre og sa: Hvorledes kan han gi oss sitt kjød å ete?
I řekl jim Ježíš: Amen, amen pravím vám: Nebudete-li jísti těla Syna člověka a píti krve jeho, nemáte života v sobě.
Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Dersom I ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har I ikke liv i eder.
Kdož jí mé tělo a pije mou krev, máť život věčný, a jáť jej vzkřísím v nejposlednější den.
Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag;
Nebo tělo mé právě jest pokrm, a krev má právě jest nápoj.
for mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke.
Kdo jí mé tělo a pije mou krev, ve mně přebývá a já v něm.
Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i mig og jeg i ham.
Jakož mne poslal ten živý Otec, a já živ jsem skrze Otce, tak kdož jí mne, i on živ bude skrze mne.
Likesom den levende Fader har utsendt mig, og jeg lever ved Faderen, således skal også den som eter mig, leve ved mig.
Totoť jest ten chléb, kterýž s nebe sstoupil. Ne jako otcové vaši jedli mannu, a zemřeli. Kdož jí chléb tento, živť bude na věky.
Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen; ikke således som fedrene åt og døde; den som eter dette brød, skal leve evindelig.
Toto mluvil Ježíš v škole, uče v Kafarnaum.
Dette sa han mens han lærte i en synagoge i Kapernaum.
Tedy mnozí z učedlníků jeho, slyševše to, řekli: Tvrdáť jest toto řeč. Kdo ji může slyšeti?
Mange av hans disipler sa nu, da de hørte det: Dette er en hård tale; hvem kan høre den?
Ale věda Ježíš sám v sobě, že by proto reptali učedlníci jeho, řekl jim: To vás uráží?
Men da Jesus visste med sig selv at hans disipler knurret over dette, sa han til dem: Volder dette eder anstøt?
Co pak, kdybyste uzřeli Syna člověka, an vstupuje, kdež prve byl?
Enn når I får se Menneskesønnen fare op dit hvor han var før?
Duch jest, jenž obživuje, těloť nic neprospívá. Slova, kteráž já mluvím vám, Duch a život jsou.
Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet; de ord som jeg har talt til eder, er ånd og er liv.
Ale jsouť někteří z vás, ješto nevěří. Nebo věděl Ježíš od počátku, kdo by byli nevěřící, a kdo by ho měl zraditi.
Men det er nogen av eder som ikke tror. For Jesus visste fra først av hvem det var som ikke trodde, og hvem det var som skulde forråde ham.
I pravil: Protož jsem vám řekl, že žádný nemůže přijíti ke mně, leč by dáno bylo od Otce mého.
Og han sa: Det var derfor jeg sa eder at ingen kan komme til mig uten at det er gitt ham av Faderen.
A z toho mnozí z učedlníků jeho odešli zpět, a nechodili s ním více.
Derfor drog mange av hans disipler sig tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham.
Tedy řekl Ježíš ke dvanácti: Zdali i vy chcete odjíti?
Jesus sa da til de tolv: Vil også I gå bort?
I odpověděl jemu Šimon Petr: Pane, k komu půjdeme? A ty slova věčného života máš.
Simon Peter svarte ham: Herre! hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord,
A my jsme uvěřili, a poznali, že jsi ty Kristus, Syn Boha živého.
og vi tror og vet at du er Guds hellige.
Odpověděl jim Ježíš: Však jsem já vás dvanácte vyvolil, a jeden z vás ďábel jest.
Jesus svarte dem: Har ikke jeg utvalgt eder tolv? Og én av eder er en djevel.
A to řekl o Jidášovi synu Šimona Iškariotského; nebo ten jej měl zraditi, byv jeden ze dvanácti.
Men han talte om Judas, Simon Iskariots sønn; for det var han som skulde forråde ham, enda han var en av de tolv.