Job 5

Zavolejž tedy, dá-liť kdo odpověd? A k kterému se z svatých obrátíš?
Rop du bare! Er det vel nogen som svarer dig? Og til hvem av de hellige vil du vende dig?
Pakli k bláznu, zahubí ho rozhněvání, a nesmyslného zabije prchlivost.
For harme slår dåren ihjel, og vrede dreper den tåpelige.
Jáť jsem viděl blázna, an se vkořenil, ale hned jsem zle tušil příbytku jeho, řka:
Jeg så en dåre skyte røtter; men med ett måtte jeg rope ve over hans bolig.
Vzdáleniť jsou synové jeho od spasení; nebo potříni budou v bráně, aniž bude, kdo by je vytrhl.
Hans barn var uten hjelp; de blev trådt ned i porten, og det var ingen som frelste dem.
Obilé jeho zžíře hladovitý, a i z prostřed trní je vychvátí; nadto sehltí násilník statek takových.
De hungrige åt op hans avling, ja, midt ut av torner hentet de den, og snaren lurte på hans gods.
Neboť nepochází z prachu trápení, aniž se z země pučí bída.
For ikke skyter ulykke op av støvet, og møie spirer ikke frem av jorden;
Ale člověk rodí se k bídě, tak jako jiskry z uhlí zhůru létají.
men mennesket fødes til møie, likesom ildens gnister flyver høit i været.
Jistě žeť bych já hledal Boha silného, a jemu bych předložil při svou,
Men jeg vilde vende mig til Gud og overlate min sak til ham,
Kterýž činí věci veliké, nezpytatelné, divné, a jimž počtu není,
han som gjør store, uransakelige ting, under uten tall,
Kterýž dává déšť na zemi, a spouští vody na pole,
som sender regn utover jorden og lar vann strømme utover markene,
Kterýž sází opovržené na místě vysokém, a žalostící vyvyšuje spasením,
som ophøier de ringe og lar de sørgende nå frem til frelse,
Kterýž v nic obrací myšlení chytráků, tak aby nemohli k skutku přivésti ruce jejich ničeho,
som gjør de kløktiges råd til intet, så deres hender ikke får utrettet noget som varer,
Kterýž lapá moudré v chytrosti jejich; nebo rada převrácených bláznová bývá.
han som fanger de vise i deres kløkt og lar de listiges råd bli forhastet;
Ve dne motají se jako ve tmách, a jako v noci šámají o poledni.
om dagen støter de på mørke, og om middagen famler de som om natten.
Kterýž zachovává od meče a od úst jejich, a chudého od ruky násilníka.
Og således frelser han den fattige fra sverdet, fra deres munn og fra den sterkes hånd,
Máť zajisté nuzný naději, ale nepravost musí zacpati ústa svá.
og det blir håp for den ringe, og ondskapen må lukke sin munn.
Aj, jak blahoslavený jest člověk, kteréhož tresce Bůh! A protož káráním Všemohoucího nepohrdej.
Ja, salig er det menneske Gud refser, og den Allmektiges tukt må du ikke akte ringe!
Onť zajisté uráží, on i obvazuje; raní, ruka jeho také léčí.
For han sårer, og han forbinder; han slår, og hans hender læger.
Z šesti úzkostí vysvobodil by tebe, ano i v sedmi nedotklo by se tebe zlé.
I seks trengsler skal han berge dig, og i den syvende skal intet ondt røre dig.
V hladu vykoupil by tě od smrti, a v boji od moci meče.
I hungersnød frir han dig fra døden og i krig fra sverdets vold.
Když utrhá jazyk, byl bys skryt, aniž bys se bál zhouby, když by přišla.
For tungens svepe skal du være skjult, og du skal ikke frykte når ødeleggelsen kommer.
Zhouba a hlad buď tobě za smích, a nestrachuj se ani líté zvěři zemské.
Ødeleggelse og hunger skal du le av, og for jordens ville dyr skal du ikke frykte;
Nebo s kamením polním příměří tvé, a zvěř lítá polní pokoj zachová k tobě.
for med markens stener står du i pakt, og markens ville dyr holder fred med dig.
A shledáš, žeť stánek tvůj bude bezpečný, a navrátíš se zase k příbytku svému, a nezhřešíš.
Og du skal få se at ditt telt er trygt, og ser du over din eiendom, skal du intet savne.
Shledáš také, žeť se rozmnoží símě tvé, a potomci tvoji jako bylina zemská.
Og du skal få se at din ætt blir tallrik, og dine efterkommere som jordens urter.
Vejdeš v šedinách do hrobu, tak jako odnášíno bývá zralé obilí časem svým.
Du skal i fullmoden alder gå i graven, likesom kornbånd føres inn sin tid.
Aj, toť jsme vyhledali, a takť jest; poslechniž toho, a schovej sobě to.
Se, dette er det vi har utgransket, og således er det. Hør det og merk dig det!