Job 22

A odpovídaje Elifaz Temanský, řekl:
Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
Zdaliž Bohu silnému co prospěšný býti může člověk, když sobě nejmoudřeji počíná?
Kan vel en mann være til gagn for Gud? Nei, bare sig selv gagner den forstandige.
Zdaliž se kochá Všemohoucí v tom, že ty se ospravedlňuješ? Aneb má-liž zisk, když bys dokonalé ukázal býti cesty své?
Er det til nogen nytte for den Allmektige at du er rettferdig, eller til nogen vinning at du vandrer ulastelig?
Zdali, že by se tebe bál, tresce tě, mstě nad tebou?
Er det for din gudsfrykts skyld han refser dig eller går i rette med dig?
Zdali zlost tvá není mnohá? Anobrž není konce nepravostem tvým.
Er ikke din ondskap stor og dine misgjerninger uten ende?
Nebo jsi brával základ od bratří svých bez příčiny, a roucha z nahých jsi svláčel.
Du tok jo pant av dine brødre uten grunn og drog klærne av de nakne.
Vody ustalému jsi nepodal, a hladovitému zbraňovals chleba.
Du gav ikke den trette vann å drikke, og den sultne nektet du brød.
Ale muži boháči přál jsi země, tak aby ten, jehož osoba vzácná, v ní seděl.
Men den som gikk frem med vold, han fikk landet i eie, og den som var høit aktet, bodde i det.
Vdovy pak pouštěl jsi prázdné, ačkoli ramena sirotků potřína byla.
Enker har du latt fare tomhendt, og farløses armer blev knust.
A protož obkličuji tě osídla, a děsí tě strach nenadálý,
Derfor er det snarer rundt omkring dig, og en hastig redsel forferder dig.
Aneb tma, abys neviděl, anobrž rozvodnění přikrývá tě.
Eller ser du ikke mørket og den vannflom som dekker dig?
Říkáš: Zdaž Bůh není na výsosti nebeské? Ano shlédni vrch hvězd, jak jsou vysoké.
Er ikke Gud høi som himmelen? Og se de øverste stjerner, hvor høit de står!
Protož pravíš: Jak by věděl Bůh silný? Skrze mrákotu-liž by soudil?
Og du sier: Hvad vet Gud? Kan han vel dømme gjennem mørket?
Oblakové jsou skrýše jeho, tak že nevidí; nebo okršlek nebeský obchází.
Skyene er et dekke for ham, så han ikke ser noget, og på himmelens hvelving vandrer han.
Šetříš-liž stezky věku předešlého, kterouž kráčeli lidé marní?
Vil du følge den sti som syndens menn vandret på i de gamle dager,
Kteříž vypléněni jsou před časem, potok vylit jest na základ jejich.
de som blev bortrykket før tiden, og under hvis føtter grunnen fløt bort som en strøm,
Kteříž říkali Bohu silnému: Odejdi od nás. Což by tedy jim učiniti měl Všemohoucí?
de menn som sa til Gud: Vik fra oss, og som spurte hvad den Allmektige vel skulde kunne gjøre for dem,
On zajisté domy jejich naplnil dobrými věcmi, (ale rada bezbožných vzdálena jest ode mne).
enda han hadde fylt deres hus med det som var godt? - Men de ugudeliges tanker er lang fra mine tanker. -
Což vidouce spravedliví, veselí se, a nevinný posmívá se jim,
De rettferdige så det og gledet sig, og de uskyldige spottet dem:
Zvlášť když není vypléněno jmění naše, ostatky pak jejich sežral oheň.
Sannelig, våre fiender er tilintetgjort, og ild har fortært deres overflod.
Přivykejž medle s ním choditi, a pokojněji se míti, skrze to přijde tobě všecko dobré.
Forlik dig nu med ham, så vil du få fred! Og så skal lykke times dig.
Přijmi, prosím, z úst jeho zákon, a slož řeči jeho v srdci svém.
Ta imot lærdom av hans munn og legg dig hans ord på hjerte!
Navrátíš-li se k Všemohoucímu, vzdělán budeš, a vzdálíš-li nepravost od stanů svých,
Vender du om til den Allmektige, da skal din lykke bli bygget op igjen; men du må få urett bort fra dine telt.
Tedy nakladeš na zemi zlata, a místo kamení potočního zlata z Ofir.
Kast ditt gull i støvet og ditt Ofir-gull blandt bekkenes stener!
Nebo bude Všemohoucí nejčistším zlatem tvým, a stříbrem i silou tvou.
Så skal den Allmektige være ditt gull, være som dynger av sølv for dig,
A tehdáž v Všemohoucím kochati se budeš, a pozdvihna k Bohu tváři své,
for da skal du glede dig i den Allmektige og løfte ditt åsyn til Gud.
Pokorně modliti se budeš jemu, a vyslyší tě; pročež sliby své plniti budeš.
Du skal bede til ham, og han skal høre dig, og du skal opfylle dine løfter,
Nebo cožkoli začneš, budeť se dařiti, anobrž na cestách tvých svítiti bude světlo.
og setter du dig noget fore, da skal det lykkes for dig, og over dine veier skal det skinne lys;
Když jiní sníženi budou, tedy díš: Jáť jsem povýšen. Nebo toho, kdož jest očí ponížených, Bůh spasena učiní.
når de fører nedover, skal du si: Opover! Han skal frelse den som slår sitt øie ned;
Vysvobodí i toho, kterýž není bez viny, vysvobodí, pravím, čistotou rukou tvých.
han skal redde endog den som ikke er uskyldig; ved dine henders renhet skal han bli reddet.