Romans 4

Što ćemo dakle reći? Što je Abraham, otac naš, našao po tijelu?

Hvad skal vi da si at vår far Abraham har opnådd efter kjødet?

Doista, ako je Abraham po djelima opravdan, ima se čime dičiti - ali ne pred Bogom.

For blev Abraham rettferdiggjort av gjerninger, da har han noget å rose sig av. Men det har han ikke for Gud;

Ta što veli Pismo? Povjerova Abraham Bogu i uračuna mu se u pravednost.

for hvad sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet;

Onomu tko radi ne računa se plaća kao milost, nego kao dug.

men den som har gjerninger, ham tilregnes lønnen ikke av nåde, men som skyldighet;

Onomu tko ne radi, a vjeruje u Onoga koji opravdava bezbožnika, vjera se uračunava u pravednost,

den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, ham regnes hans tro til rettferdighet.

kao što i David blaženim proglašuje čovjeka kojemu Bog uračunava pravednost bez djela:

Således priser også David det menneske salig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:

Blaženi oni kojima je zločin otpušten, kojima je grijeh pokriven!

Salige er de hvis overtredelser er forlatt, og hvis synder er skjult,

Blago čovjeku komu Gospodin ne ubraja krivnju.

salig er den mann som Herren ikke tilregner synd.

Ide li dakle ovo blaženstvo samo obrezane ili i neobrezane? Ta velimo: Vjera se Abrahamu uračuna u pravednost.

Gjelder nu denne saligprisning de omskårne, eller også de uomskårne? Vi sier jo at troen blev regnet Abraham til rettferdighet;

A kako mu se uračuna? Već obrezanu ili još neobrezanu? Ne obrezanu, nego neobrezanu!

hvorledes blev den da tilregnet ham? da han var omskåret, eller da han hadde forhud? Ikke da han var omskåret, men da han hadde forhud,

I znak obrezanja primi kao pečat pravednosti koju je po vjeri zadobio još neobrezan, da bude ocem svih vjernika: neobrezanih - te im se uračuna pravednost -

og han fikk omskjærelsens tegn som et segl på rettferdigheten ved den tro som han hadde da han var uomskåret, forat han skulde være far til alle de uomskårne som tror, så rettferdigheten kunde tilregnes også dem,

i ocem obrezanih, ne onih koji su samo obrezani, nego onih koji uz to idu stopama vjere još neobrezana oca našeg Abrahama.

og far til de omskårne som ikke bare har omskjærelsen, men også vandrer i fotsporene av den tro som vår far Abraham hadde da han var uomskåret.

Doista, obećanje da će biti baštinik svijeta nije Abrahamu ili njegovu potomstvu dano na temelju nekog zakona, nego na temelju pravednosti vjere.

For ikke ved loven fikk Abraham eller hans ætt det løfte at han skulde være arving til verden, men ved troens rettferdighet.

Jer ako su baštinici oni iz Zakona, prazna je vjera, jalovo obećanje.

For dersom de som holder sig til loven, er arvinger, da er troen blitt unyttig, og løftet blitt til intet;

Ta Zakon rađa gnjev; gdje pak nema Zakona, nema ni prekršaja.

for loven virker vrede; men hvor det ikke er nogen lov, er det heller ingen overtredelse.

Zato - zbog vjere da bude po milosti to obećanje zajamčeno svemu potomstvu, ne potomstvu samo po Zakonu, nego i po vjeri Abrahama, koji je otac svih nas -

Derfor fikk han løftet ved troen, forat det kunde være som en nåde, så løftet kunde stå fast for hele ætten, ikke bare for den som har loven, men også for den som har Abrahams tro, han som er far til oss alle

kao što je pisano: Ocem mnoštva naroda ja te postavljam - pred Onim komu povjerova, pred Bogom koji oživljuje mrtve i zove da bude ono što nije.

- som skrevet er: Til mange folks far har jeg satt dig - for Guds åsyn, hvem han trodde, han som gjør de døde levende og nevner det som ikke er til, som om det var til.

U nadi protiv svake nade povjerova Abraham da postane ocem naroda mnogih po onom što je rečeno: Toliko će biti tvoje potomstvo.

Mot håp trodde han med håp, forat han skulde bli mange folks far efter det som sagt var: Så skal din ætt bli;

Nepokolebljivom vjerom promotri on tijelo svoje već obamrlo - bilo mu je blizu sto godina - i obamrlost krila Sarina.

og uten å bli svak i troen så han på sitt eget legeme, som var utlevd, han var næsten hundre år gammel, og på Saras utdødde morsliv;

Ali pred Božjim obećanjem nije nevjeran dvoumio, nego se vjerom ojačao davši slavu Bogu,

på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men blev sterk i sin tro, idet han gav Gud æren

posve uvjeren da on može učiniti što je obećao.

og var fullt viss på at det han hadde lovt, det var han også mektig til å gjøre.

Zato mu se i uračuna u pravednost.

Derfor blev det også regnet ham til rettferdighet.

Ali nije samo za nj napisano: Uračuna mu se,

Men ikke bare for hans skyld er det skrevet at det blev tilregnet ham,

nego i za nas kojima se ima uračunati, nama što vjerujemo u Onoga koji od mrtvih uskrisi Isusa, Gospodina našega,

men også for vår skyld, som det vil bli tilregnet, vi som tror på ham som opvakte Jesus, vår Herre, fra de døde,

koji je predan za opačine naše i uskrišen radi našeg opravdanja.

han som blev gitt for våre overtredelser og opreist til vår rettferdiggjørelse.