Romans 10

Braćo! Želja je srca moga i molitva Bogu za njih: da se spase.
Brødre! mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst.
Svjedočim doista za njih: imaju revnosti Božje, ali ne u pravom razumijevanju.
For jeg gir dem det vidnesbyrd at de har nidkjærhet for Gud, men ikke med skjønnsomhet;
Ne priznajući, doista, Božje pravednosti i tražeći uspostaviti svoju, pravednosti se Božjoj ne podložiše.
for da de ikke kjente Guds rettferdighet og strevde efter å grunne sin egen rettferdighet, gav de sig ikke inn under Guds rettferdighet.
Jer dovršetak je Zakona Krist - na opravdanje svakomu tko vjeruje.
For Kristus er lovens ende, til rettferdighet for hver den som tror.
Da, Mojsije piše o onoj pravednosti iz Zakona: Tko je vrši, naći će život u njoj.
For Moses skriver om rettferdigheten av loven: Det menneske som gjør disse ting, skal leve ved dem;
A pravednost iz vjere ovako veli: Nemoj reći u srcu svom: Tko će se popeti na nebo - to jest Krista svesti?
men rettferdigheten av troen sier så: Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal fare op til himmelen - det vil si: for å hente Kristus ned - ?
Ili: Tko će sići u bezdan - to jest izvesti Krista od mrtvih?
eller: Hvem skal fare ned i avgrunnen - det vil si: for å hente Kristus op fra de døde - ?
Nego što veli? Blizu ti je Riječ, u ustima tvojim i u srcu tvome - to jest Riječ vjere koju propovijedamo.
Men hvad sier den? Ordet er dig nær, i din munn og i ditt hjerte; det er troens ord, det som vi forkynner,
Jer ako ustima ispovijedaš da je Isus Gospodin, i srcem vjeruješ da ga je Bog uskrisio od mrtvih, bit ćeš spašen.
for dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud opvakte ham fra de døde, da skal du bli frelst;
Doista, srcem vjerovati opravdava, a ustima ispovijedati spasava.
for med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.
Jer veli Pismo: Tko god u nj vjeruje, neće se postidjeti.
For Skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.
Nema uistinu razlike između Židova i Grka jer jedan je Gospodin sviju, bogat prema svima koji ga prizivlju.
Det er jo ingen forskjell på jøde og greker; de har alle den samme Herre, som er rik nok for alle som påkaller ham;
Jer: Tko god prizove ime Gospodnje, bit će spašen.
for hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.
Ali kako da prizovu onoga u koga ne povjerovaše? A kako da povjeruju u onoga koga nisu čuli? Kako pak da čuju bez propovjednika?
Hvorledes kan de da påkalle den som de ikke tror på? og hvorledes kan de tro der de ikke har hørt? og hvorledes kan de høre uten at det er nogen som forkynner?
A kako propovijedati bez poslanja? Tako je pisano: Kako li su ljupke noge onih koji donose blagovijest dobra.
og hvorledes kan de forkynne uten at de blir utsendt? som skrevet er: Hvor fagre deres føtter er som forkynner fred, som bærer godt budskap!
Ali nisu svi poslušali blagovijesti - evanđelja! Zaista, Izaija veli: Gospodine, tko povjerova našoj poruci?
Men ikke alle var lydige mot evangeliet. For Esaias sier: Herre! hvem trodde vel det han hørte av oss?
Dakle: vjera po poruci, a poruka riječju Kristovom.
Så kommer da troen av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Kristi ord;
Nego pitam: Zar nisu čuli? Dapače! Po svoj zemlji razliježe se jeka, riječi njihove sve do nakraj svijeta.
men jeg sier: Har de da ikke fått høre? Jo til visse; deres røst gikk ut til all jorden, og deres ord til jorderikes ende.
Onda pitam: Zar Izrael nije shvatio? Najprije Mojsije veli: Ja ću vas na ljubomor izazvati pukom ništavnim, razdražit ću vas glupim nekim narodom.
Men jeg sier: Kjente da Israel ikke til det? Først sier Moses: Jeg vil gjøre eder nidkjære på det som ikke er et folk; på et uforstandig folk vil jeg gjøre eder harme;
Izaija pak hrabro veli: Nađoše me koji me ne tražahu, objavih se onima koji me ne pitahu.
og Esaias våger sig til å si: Jeg blev funnet av dem som ikke søkte mig; jeg åpenbarte mig for dem som ikke spurte efter mig;
A Izraelu veli: Cio dan pružah ruku narodu nepokornom i buntovnom.
men om Israel sier han: Hele dagen rakte jeg mine hender ut til et ulydig og gjenstridig folk.