Psalms 88

Pjesma. Psalam. Sinova Korahovih. Zborovođi. Po napjevu "Bolest". Za pjevanje. Poučna pjesma. Ezrahijca Hemana.

En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten.

Jahve, Bože moj, vapijem danju, a noću naričem pred tobom.

Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.

Neka dopre do tebe molitva moja, prigni uho k vapaju mome.

La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!

Jer mi je duša zasićena patnjama, moj se život bliži Podzemlju.

For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket.

Broje me k onima što u grob silaze, postadoh sličan nemoćniku.

Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,

Među mrtvima moj je ležaj, poput ubijenih što leže u grobu kojih se više ne spominješ, od kojih si ustegao ruku.

frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.

Smjestio si me u jamu duboku, u tmine, u bezdan.

Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.

Teško me pritišće ljutnja tvoja i svim me valima svojim prekrivaš.

Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. Sela.

Udaljio si od mene znance moje, Óučini da im gnusan budem: zatvoren sam, ne mogu izaći.

Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.

Od nevolje oči mi gasnu: vapijem tebi, Jahve, iz dana u dan, za tobom ruke pružam.

Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.

Zar na mrtvima činiš čudesa? Zar će sjene ustati i hvaliti tebe?

Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? Sela.

Zar se u grobu pripovijeda o tvojoj dobroti? O vjernosti tvojoj u Propasti?

Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?

Zar se u tmini objavljuju čudesa tvoja i tvoja pravda u Zaboravu?

Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?

Ipak ja vapijem tebi, Jahve, prije jutra molitvom te pretječem.

Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.

Zašto, Jahve, odbacuješ dušu moju? Zašto sakrivaš lice od mene?

Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?

Bijedan sam i umirem već od dječaštva, klonuh noseći tvoje strahote.

Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.

Preko mene prijeđoše vihori tvojega gnjeva, strahote me tvoje shrvaše,

Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.

okružuju me kao voda sveudilj, optječu me svi zajedno. [ (Psalms 88:19) Udaljio si od mene prijatelja i druga: mrak mi je znanac jedini. ]

De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen. Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.