Psalms 73

Psalam. Asafov Kako je dobar Bog čestitima, Bog onima koji su čista srca!
En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.
A meni umalo noge ne posrnuše, zamalo koraci ne okliznuše,
Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.
jer zločincima zavidjeh motreći sreću grešnika.
For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.
Nikakvu patnju ne snose, pretilo je tijelo njihovo.
For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.
Ne žive u mukama smrtnika, ljudske ih nevolje ne biju.
De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.
Stoga je oholost ogrlica vratu njihovu, a nasilje haljina koja ih pokriva.
Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.
Iz pretila srca izlazi opakost njihova, srca im se prelijevaju ispraznim tlapnjama.
Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.
Podsmjehuju se i zlobno govore, nasiljem prijete odozgo.
De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.
Ustima na nebo nasrću, a jezik se njihov obara na zemlju.
De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.
Zato moj narod za njima leti i srče obilne vode
Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig.
pa veli: "Kako da dozna Bog? Spoznaje li Svevišnji?"
Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?
Eto, takvi su grešnici: uvijek spokojni, bogatstvo zgrću.
Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.
Jesam li, dakle, samo ja uzalud čuvao srce čisto i u nedužnosti prao ruke
Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;
kad sam primao udarce svaki dan i kaznu jutro za jutrom?
jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.
Da sam kazao: "Govorit ću kao i oni", izdao bih rod sinova tvojih.
Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt.
Promišljah tada da bih spoznao: al' mi se učini mučno u očima mojim
Og jeg tenkte efter for å forstå dette; det var en plage i mine øine
sve dok ne nađoh ulaz u Božje svetinje pa prozreh kakav im je svršetak.
- inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.
Zaista, na klizavu stazu ti ih postavljaš, u propast ih obaraš.
Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.
Kako učas propadoše, nestaše, užas ih izjede!
Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.
Kao što čovjek prezire san kad se probudi, tako ćeš, Gospode, prezreti lik im kada ustaneš.
Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.
Kad mi duša bijaše ojađena, a bubrezi probodeni,
Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,
bezumnik bijah bez razbora, k'o živinče pred tobom.
da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.
Al' ću odsad uvijek biti s tobom, jer ti prihvati desnicu moju:
Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.
vodit ćeš me po naumu svojem da me zatim uzmeš u slavu svoju.
Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.
Koga ja imam u nebu osim tebe? Kad sam s tobom, ne veselim se zemlji.
Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.
Malaksalo mi tijelo i srce: okrilje srca moga, i baštino moja, o Bože, dovijeka!
Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.
Doista, propast će oni koji se udaljuju od tebe, istrebljuješ svakog tko ti se iznevjeri.
For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor.
A meni je milina biti u Božjoj blizini, imati sklonište svoje u Jahvi. Pripovijedat ću sva tvoja djela na vratima Kćeri sionske.
Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.