Psalms 36

Zborovođi. Od sluge Jahvina Davida.

Til sangmesteren; av Herrens tjener, av David.

Grešan je naum u srcu zlotvora, straha Božjega nema on pred očima.

Syndens ord til den ugudelige er i mitt hjertes innerste. Det er ikke gudsfrykt for hans øine.

Sam sebi on laska suviše, grijeha svog ne vidi i ne mrzi.

For en smigrer ham i hans øine ved å finne hans synd, ved å hate ham.

Riječi usta njegovih prijevara su i zlodjelo, za razumnost i dobro on više ne mari.

Hans munns ord er urett og svik; han har latt av å fare viselig frem, å gjøre godt.

Bezakonje smišlja na postelji svojoj, na opaku ostaje putu, od zla ne odustaje.

Han optenker urett på sitt leie, han stiller sig på en vei som ikke er god; det onde hater han ikke.

Do neba je, Jahve, dobrota tvoja, do oblaka vjernost tvoja.

Herre! til himmelen når din miskunnhet, din trofasthet inntil skyene.

Pravednost je tvoja k'o Božji vrhunci, a sudovi tvoji k'o duboko more: ljude i stoku ti, Jahve, spasavaš.

Din rettferdighet er som veldige fjell, dine dommer er et stort dyp; mennesker og dyr frelser du, Herre!

Kako li je dragocjena, Bože, dobrota tvoja, pod sjenu krila tvojih ljudi se sklanjaju;

Hvor kostelig er din miskunnhet, Gud! Menneskenes barn søker ly i dine vingers skygge.

site se pretilinom Doma tvojega, potocima svojih slasti ti ih napajaš.

De mettes overflødig av ditt huses fedme, og av dine gleders strøm gir du dem å drikke.

U tebi je izvor životni, tvojom svjetlošću mi svjetlost vidimo.

For hos dig er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.

Zakrili dobrotom sve koji te štuju i pravednošću svojom sve koji su srca čestita.

La din miskunnhet vare ved for dem som kjenner dig, og din rettferdighet for de opriktige av hjertet.

Neka me ne zgazi noga ohola, i ruka grešnika neka me ne goni. [ (Psalms 36:13) Gle, padoše koji čine bezakonje: oboreni su da više ne ustanu. ]

La ikke den overmodiges fot komme over mig og ikke de ugudeliges hånd jage mig bort! Der faller de som gjør urett; de blir støtt ned og kan ikke reise sig.