Psalms 35

Davidov. Optuži, Jahve, tužitelje moje i napadni one koji mene napadaju!
Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med mig! Strid mot dem som strider mot mig!
Stavi oklop, uzmi štit svoj i ustani meni u pomoć!
Grip skjold og verge og reis dig til hjelp for mig!
Zavitlaj kopljem i presretni progonitelje moje, reci mojoj duši: "Ja sam tvoje spasenje."
Dra spydet frem og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse!
Nek' se smetu i postide koji život moj traže, nek' uzmaknu i nek' se posrame koji mi propast snuju!
La dem blues og bli til skamme som står mig efter livet! La dem vike tilbake med skam som tenker ondt imot mig!
Nek' budu k'o pljeva na vjetru kad ih Anđeo Jahvin potjera!
La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort!
Mračni i skliski bili im putovi kad ih Anđeo Jahvin bude gonio!
La deres vei bli mørk og glatt, og Herrens engel forfølge dem!
Bez razloga napeše mi mrežu, bez razloga grob duši mojoj iskopaše.
For uten årsak har de lønnlig gjort i stand sin garngrav for mig, uten årsak har de gravd en grav for mitt liv.
Propast će ih stići iznenada, u mrežu koju napeše sami će se uhvatiti, past će u jamu što je iskopaše!
La ødeleggelse komme over ham, uten at han merker det, og la hans garn som han lønnlig har utlagt, fange ham, la ham falle i det til sin ødeleggelse!
A moja će duše klicati u Jahvi, radovat će se u spasenju njegovu.
Da skal min sjel glede sig i Herren, fryde sig i hans frelse;
Sve će kosti moje govoriti: Tko je, Jahve, poput tebe koji ubogog spasavaš od silnika, jadnika i siromaha od pljačkaša?
alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham?
Ustadoše svjedoci opaki: pitaju me za ono što ne znam.
Der opstår urettferdige vidner, de spør mig om det jeg ikke vet.
Vraćaju mi zlo za dobro, duša moja zapada u osamu.
De gjengjelder mig godt med ondt; min sjel er forlatt.
U bolesti njihovoj nosio sam kostrijet, dušu svoju postom morio, i molitva mi se u krilo vraćala.
Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm.
Kao za prijateljem, za bratom - obilažah tužan; od žalosti se pogurih kao onaj što za majkom žali.
Jeg gikk omkring, som om det var min venn, min bror; jeg gikk nedbøiet i sørgeklær som en som sørger over sin mor.
A sada kad posrnuh ja, oni se raduju, skupiše se protiv mene da udare iznenada, i bez prestanka oni me razdiru.
Men nu da jeg vakler, gleder de sig og flokker sig sammen; skarns-folk flokker sig om mig uten at jeg visste det; de sønderriver og hviler ikke.
Ruglom na ruglo iskušavaju me i zubima škripaju na mene.
Som skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot mig.
O Jahve, dokle ćeš gledati? Istrgni mi dušu nasrtajima njihovim, otmi lavovima jedino dobro moje!
Herre, hvor lenge vil du se til? Fri min sjel ut fra deres ødeleggelser, mitt eneste fra de unge løver.
Zahvalit ću ti u velikom zboru, slavit ću te među pukom brojnim.
Jeg vil prise dig i en stor forsamling, love dig blandt meget folk.
Nek' se ne raduju nada mnom dušmani nepravedni, nek' ne namiguju očima oni koji me nizašto mrze!
La ikke dem glede sig over mig, som uten grunn er mine fiender! La ikke dem som hater mig uten årsak, blinke med øiet!
Jer oni ne misle o miru, već spletke snuju protiv mirnih u zemlji.
For de taler ikke fred, men optenker svik mot de stille i landet.
Razvaljuju svoja usta na me i govore: "Ha, ha, vidjesmo očima svojim!"
Og de lukker sin munn vidt op imot mig, de sier: Ha, ha! Der ser vårt øie!
Ti sve vidiš, o Jahve! Nemoj šutjeti! Gospode, od mene se ne udaljuj!
Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra mig!
Preni se, ustani da me obraniš, Bože moj, Gospode, vodi parnicu moju!
Våkn op og bli våken for å gi mig rett, min Gud og Herre, for å føre min sak!
Po svojoj me pravdi sudi, Jahve, Bože moj, nek' se ne raduju nada mnom!
Døm mig efter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede sig over mig!
Nek' ne misle u srcu: "Ispunila nam se želja!" Nek' ne reknu: "Progutali smo ga!"
La dem ikke si i sitt hjerte: Ha! Efter ønske! La dem ikke si: Vi har opslukt ham!
Nek' se postide i posrame svi zajedno koji se nesreći mojoj raduju! Nek' se odjenu stidom i sramotom oni koji se podižu na me!
La alle dem få skam og bli til skamme som gleder sig ved min ulykke! La dem som ophøier sig over mig, klæs i skam og skjensel!
Nek' radosno kliču kojima je pravo moje na srcu i nek' svagda govore: "Velik je Jahve! Milo mu je spasenje sluge njegova!"
La dem juble og glede sig som unner mig min rett, og la dem alltid si: Høilovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel!
A moj će jezik kazivati pravdu tvoju i hvalu tebi navijeke.
Da skal min tunge synge om din rettferdighet, hele dagen om din pris.