Psalms 22

Zborovođi. Po napjevu "Košuta u zoru". Psalam. Davidov.
Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"; en salme av David.
Bože moj, Bože moj, zašto si me ostavio? Daleko si od ridanja moga.
Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.
Bože moj, vičem danju, al'ne odvraćaš; noću vapijem i nema mi počinka.
Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.
A ipak, ti u Svetištu prebivaš, Nado Izraelova!
Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.
U tebe se očevi naši uzdaše, uzdaše se, i ti ih izbavi;
Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.
k tebi su vikali i spasavali se, u tebe se uzdali, i postidjeli se nisu.
Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.
A ja, crv sam, a ne čovjek, ruglo ljudi i naroda prezir.
Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.
Koji me vode, podruguju se meni, razvlače usne, mašu glavom:
Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:
"U Jahvu se on uzda, neka ga sad izbavi, neka ga spasi ako mu omilje!"
Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.
Iz krila majčina ti si me izveo, mir mi dao na grudima majke.
Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.
Tebi sam predan iz materine utrobe, od krila majčina ti si Bog moj.
På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.
Ne udaljuj se od mene, blizu je nevolja, a nikog nema da mi pomogne.
Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.
Opkoliše me junci mnogobrojni, bašanski bikovi okružiše mene.
Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.
Ždrijela svoja razvaljuju na me k'o lav koji plijen kida i riče.
De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.
Kao voda razlih se, sve mi se kosti rasuše; srce mi posta poput voska, topi se u grudima mojim.
Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.
Grlo je moje kao crijep suho, i moj se jezik uz nepce slijepi: u prah smrtni bacio si mene.
Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.
Opkolio me čopor pasa, rulje me zločinačke okružile. Probodoše mi ruke i noge,
For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.
sve kosti svoje prebrojiti mogu, a oni me gledaju i zure na me.
Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.
Haljine moje dijele među sobom i kocku bacaju za odjeću moju.
De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.
Ali ti, o Jahve, daleko mi ne budi; snago moja, pohiti mi u pomoć!
Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!
Dušu moju istrgni maču, iz šapa pasjih život moj.
Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold!
Spasi me iz ralja lavljih i jadnu mi dušu od rogova bivoljih!
Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!
A sada, braći ću svojoj naviještat' ime tvoje, hvalit ću te usred zbora.
Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.
"Koji se bojite Jahve, hvalite njega! Svi od roda Jakovljeva, slavite njega! Svi potomci Izraelovi, njega se bojte!
I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!
Jer nije prezreo ni zaboravio muku jadnika, i nije sakrio lice svoje od njega; kad ga je zazvao, on ga je čuo."
For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.
Zato ću te hvaliti u zboru veliku, pred vjernicima tvojim izvršit' zavjete.
Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.
Siromasi će jesti i nasitit će se, hvalit će Jahvu koji traže njega: nek' živi srce vaše dovijeka!
De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!
Spomenut će se i Jahvi se vratit' svi krajevi zemlje; pred njim će n§icÄe pasti sve obitelji pogana.
Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.
Jer Jahvino je kraljevstvo, on je vladar pucima.
For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.
Njemu će se jedinom klanjati svi koji snivaju u zemlji, pred njim se sagnuti svi koji u prah silaze. I moja će duša za njega živjeti,
Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.
njemu će služiti potomstvo moje. O Gospodu će se pripovijedat' [ (Psalms 22:32) slijedećem koljenu, o njegovoj pravdi naviještati narodu budućem: "Ovo učini Jahve!" ]
Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten. De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.