Psalms 146

Aleluja! Hvali, dušo moja, Jahvu!

Halleluja! Min sjel, lov Herren!

Hvalit ću Jahvu sveg života svojeg. Dok me bude, Bogu svom ću pjevati.

Jeg vil love Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.

Ne uzdajte se u knezove, u čovjeka od kog nema spasenja!

Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse!

Iziđe li duh iz njega, u zemlju svoju on se vraća i propadaju sve misli njegove.

Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.

Blago onom kome je pomoćnik Bog Jakovljev, kome je ufanje u Jahvi, Bogu njegovu,

Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til Herren, hans Gud,

koji stvori nebo i zemlju, more i sve što je u njima; koji ostaje vjeran dovijeka,

som gjorde himmel og jord, havet og alt hvad i dem er, som er trofast til evig tid,

potlačenima vraća pravicu, a gladnima kruh daje. Jahve oslobađa sužnje,

som hjelper de undertrykte til deres rett, som gir de hungrige brød. Herren løser de bundne,

Jahve slijepcima oči otvara. Jahve uspravlja prignute, Jahve ljubi pravedne.

Herren åpner de blindes øine, Herren opreiser de nedbøiede, Herren elsker de rettferdige,

Jahve štiti tuđince, sirote i udovice podupire, a grešnicima mrsi putove.

Herren bevarer de fremmede; farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket.

Jahve će kraljevati dovijeka, tvoj Bog, Sione, od koljena do koljena. Aleluja!

Herren skal være konge evindelig, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!