Psalms 129

Hodočasnička pjesma. "Mnogo su me od mladosti tlačili" - neka rekne sad Izrael!
En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -
"Mnogo su me od mladosti tlačili, ali me ne svladaše.
meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.
Po leđima su mojim orači orali, duge brazde povlačili.
Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.
Al' Jahve pravedni isiječe užeta zlikovcima!"
Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.
Nek' se postide i uzmaknu svi koji mrze Sion!
De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,
Nek' budu k'o trava na krovu što povene prije nego je počupaju.
de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:
Žetelac njome ne napuni ruku ni naručje onaj koji veže snopove.
Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.
A prolaznici nek' ne reknu: "Blagoslov Jahvin nad vama! Blagoslivljamo vas imenom Jahvinim!"
Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!