Proverbs 7

Čuvaj, sine, riječi moje i pohrani moje zapovijedi kod sebe.

Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!

Čuvaj moje zapovijedi, i bit ćeš živ, i nauk moj kao zjenicu oka svoga.

Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!

Priveži ih sebi na prste, upiši ih na ploči srca svoga;

Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!

reci mudrosti: "Moja si sestra" i razboritost nazovi "sestričnom",

Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,

da te čuva od žene preljubnice, od tuđinke koja laskavo govori.

forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.

Kad bijah jednom na prozoru svoje kuće i gledah van kroz rešetku,

For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,

vidjeh među lakovjernima, opazih među momcima nerazumna mladića:

og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,

prolazio je ulicom kraj njezina ugla i koracao putem k njezinoj kući

som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,

u sumraku između dana i večeri kad se hvata noćna tmina;

i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.

i gle, susrete ga žena, bludno odjevena i s prijevarom u srcu.

Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.

Jogunasta bijaše i razuzdana, noge joj se nisu mogle u kući zadržati;

Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.

bila je čas na ulici, čas na trgovima i vrebala kod svakog ugla;

Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.

i uhvati ga i poljubi i reče mu bezobrazna lica:

Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:

"Bila sam dužna žrtvu pričesnicu, i danas izvrših svoj zavjet;

Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;

zato sam ti izašla u susret, da te tražim, i nađoh te.

derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.

Svoju sam postelju nastrla sagovima, vezenim pokrivačima misirskim;

Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.

svoj sam krevet namirisala smirnom, alojem i cimetom.

Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.

Hajde da se opijamo nasladom do jutra i da se radujemo užicima ljubavi.

Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!

Jer muža mi nema kod kuće: otišao je na dalek put;

For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;

uzeo je sa sobom novčani tobolac; a vratit će se kući tek o uštapu."

pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.

Tako ga zavede svojim vičnim nagovorom, odvuče ga svojim glatkim usnama.

Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.

I ludo on pođe za njom, kao što vol ide na klaonicu i kao što jelen zapleten u mrežu čeka

Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,

dok mu strijela ne probije jetra, i kao ptica što ulijeće u zamku, i ne znajući da će ga to života stajati.

inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.

Zato me, sine moj, poslušaj i čuj riječi mojih usta.

Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!

Nek' ti srce ne zastranjuje na njezine putove i ne lutaj po njezinim stazama.

La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!

Jer je mnoge smrtno ranila i oborila, i mnogo je onih što ih je pobila.

For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;

U Podzemlje vode putovi kroz njenu kuću, dolje u odaje smrti.

fra hennes hus går veier til dødsriket, de fører ned til dødens kammere.