Mark 5

Stigoše na onu stranu mora, u kraj gerazenski.
Og de kom over på hin side av sjøen, til gerasenernes bygd.
Čim iziđe iz lađe, odmah mu iz grobnica pohiti u susret neki čovjek s nečistim duhom.
Og da han var gått ut av båten, kom det straks mot ham ut av gravene en mann som var besatt av en uren ånd.
Obitavalište je imao u grobnicama. I nitko ga više nije mogao svezati ni lancima
Han hadde sitt tilhold der i gravene, og de kunde ikke lenger binde ham, ikke engang med lenker;
jer je već često bio i okovima i lancima svezan, ali je raskinuo okove i iskidao lance i nitko ga nije mogao ukrotiti.
for han hadde ofte vært bundet med fot-jern og lenker, og lenkene hadde han revet av sig, og fot-jernene hadde han sønderslitt, og ingen kunde rå med ham,
Po cijele bi noći i dane u grobnicama i po brdima vikao i bio se kamenjem.
og han var alltid, natt og dag, i gravene og på fjellene og skrek og slo sig selv med stener.
Kad izdaleka opazi Isusa, dotrči i pokloni mu se,
Og da han så Jesus langt borte, løp han til og falt ned for ham,
a onda u sav glas povika: "Što ti imaš sa mnom, Isuse, Sine Boga Svevišnjega? Zaklinjem te Bogom, ne muči me!"
og ropte med høi røst: Hvad har jeg med dig å gjøre, Jesus, du den høieste Guds Sønn? Jeg besverger dig ved Gud at du ikke må pine mig!
Jer Isus mu bijaše rekao: "Iziđi, duše nečisti, iz ovoga čovjeka!"
For han sa til ham: Far ut av mannen, du urene ånd!
Isus ga nato upita: "Kako ti je ime?" Kaže mu: "Legija mi je ime! Ima nas mnogo!"
Og han spurte ham: Hvad er ditt navn? Og han sa til ham: Legion er mitt navn; for vi er mange.
I uporno zaklinjaše Isusa da ih ne istjera iz onoga kraja.
Og han bad ham meget at han ikke måtte drive dem ut av bygden.
A ondje je pod brdom paslo veliko krdo svinja.
Men det gikk en stor svinehjord og beitet der ved fjellet,
Zaklinjahu ga dakle: "Pošalji nas u ove svinje da u njih uđemo!"
Og de bad ham: Send oss inn i svinene, så vi kan fare i dem!
I on im dopusti. Tada iziđoše nečisti duhovi i uđoše u svinje. I krdo od oko dvije tisuće jurnu niz obronak u more i podavi se u moru.
Og han gav dem lov til det. Og de urene ånder fór ut og fór i svinene; og hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen, omkring to tusen i tallet, og druknet i sjøen.
Svinjari pobjegoše i razglasiše gradom i selima. A ljudi pođoše vidjeti što se dogodilo.
Og de som gjætte dem, tok flukten, og fortalte det i byen og i bygden. Og folk kom ut for å se hvad som hadde hendt.
Dođu Isusu. Ugledaju opsjednutoga: sjedio je obučen i zdrave pameti - on koji ih je imao legiju. I prestraše se.
Og de kom til Jesus og så den besatte sitte påklædd og ved sans og samling, han som hadde vært besatt av legionen, og de blev forferdet.
A očevici im razlagahu kako je to bilo s opsjednutim i ono o svinjama.
Og de som hadde sett det, fortalte dem hvorledes det var gått med den besatte, og om svinene.
Tada ga stanu moliti da ode iz njihova kraja.
Og de begynte å be ham at han vilde dra bort fra deres landemerker.
Kad je ulazio u lađu, onaj što bijaše opsjednut molio ga da bude uza nj.
Og da han gikk i båten, bad den besatte om å få være med ham.
No on mu ne dopusti, nego mu reče: "Pođi kući k svojima pa im javi što ti je učinio Gospodin, kako ti se smilovao."
Og han gav ham ikke lov, men sa til ham: Gå hjem til dine og fortell dem hvor store ting Herren har gjort imot dig, og at han har miskunnet sig over dig!
On ode i poče razglašavati po Dekapolu što mu učini Isus. I svi su se divili.
Og han gikk bort og begynte å kunngjøre i Dekapolis hvor store ting Jesus hadde gjort imot ham; og alle undret sig.
Kad se Isus lađom ponovno prebacio prijeko, zgrnu se k njemu silan svijet.
Og da Jesus var faret over med båten til hin side igjen, samlet meget folk sig om ham; og han var ved sjøen.
Stajao je uz more. I dođe, gle, jedan od nadstojnika sinagoge, imenom Jair. Ugledavši ga, padne mu pred noge
Og det kom en av synagoge-forstanderne ved navn Jairus; og da han så ham, falt han ned for hans føtter,
pa ga usrdno moljaše: "Kćerkica mi je na umoru! Dođi, stavi ruke na nju da ozdravi i ostane u životu!"
og han bad ham meget og sa: Min datter ligger på det siste; kom og legg dine hender på henne, så hun må bli frelst og leve!
I pođe s njima. A za njim je išao silan svijet i pritiskao ga.
Og han gikk bort med ham, og meget folk fulgte ham, og de trengte ham.
A neka je žena dvanaest godina bolovala od krvarenja,
Og der var en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år;
mnogo pretrpjela od pustih liječnika, razdala sve svoje i ništa nije koristilo; štoviše, bivalo joj je sve gore.
og hun hadde lidt meget av mange læger og satt til alt det hun eide, og hadde ikke hatt nogen hjelp av det, men var heller blitt verre;
Čuvši za Isusa, priđe mu među mnoštvom odostraga i dotaknu se njegove haljine.
da hun hadde hørt ryktet om Jesus, kom hun midt iblandt folket og rørte bakfra ved hans klædebon.
Mislila je: "Dotaknem li se samo njegovih haljina, bit ću spašena."
For hun sa: Kan jeg få røre, om det så bare er ved hans klær, så blir jeg helbredet.
I odmah prestane njezino krvarenje te osjeti u tijelu da je ozdravila od zla.
Og straks uttørkedes hennes blods kilde, og hun kjente i sitt legeme at hun var helbredet for sin plage.
Isus odmah u sebi osjeti da je iz njega izišla sila pa se okrenu usred mnoštva i reče: "Tko se to dotaknu mojih haljina?"
Og Jesus kjente straks hos sig selv den kraft som gikk ut fra ham, og han vendte sig om i hopen og sa: Hvem var det som rørte ved mine klær?
A učenici mu rekoše: "Ta vidiš kako te mnoštvo odasvud pritišće i još pitaš: 'Tko me se to dotaknu?'"
Og hans disipler sa til ham: Du ser at folket trenger dig på alle kanter, og du sier: Hvem var det som rørte ved mig?
A on zaokruži pogledom da vidi onu koja to učini.
Og han så sig om for å få øie på henne som hadde gjort dette.
Žena, sva u strahu i trepetu, svjesna onoga što joj se dogodilo, pristupi i baci se preda nj pa mu kaza sve po istini.
Men kvinnen kom redd og skjelvende, for hun visste hvad som var skjedd med henne, og hun falt ned for ham og sa ham hele sannheten.
On joj reče: "Kćeri, vjera te tvoja spasila! Pođi u miru i budi zdrava od svojega zla!"
Da sa han til henne: Datter! din tro har frelst dig; gå bort i fred, og vær helbredet for din plage!
Dok je Isus još govorio, eto nadstojnikovih s porukom. "Kći ti je umrla. Čemu dalje mučiti učitelja?"
Mens han ennu talte, kom det folk fra synagoge-forstanderen og sa: Din datter er død; hvorfor umaker du mesteren lenger?
Isus je čuo taj razgovor, pa će nadstojniku: "Ne boj se! Samo vjeruj!"
Men Jesus hørte det ord som blev sagt, og sa til synagoge-forstanderen: Frykt ikke, bare tro!
I ne dopusti da ga itko drugi prati osim Petra i Jakova i Ivana, brata Jakovljeva.
Og han lot ingen følge med sig uten Peter og Jakob og Johannes, Jakobs bror.
I dođu u kuću nadstojnikovu. Ugleda buku i one koji plakahu i naricahu u sav glas.
Og de kom til synagoge-forstanderens hus, og han så en larmende hop og folk i stor gråt og jammer,
Uđe i kaže im: "Što bučite i plačete? Dijete nije umrlo, nego spava."
og han gikk inn og sa til dem: Hvorfor larmer og gråter I? Barnet er ikke død; hun sover.
A oni mu se podsmjehivahu. No on ih sve izbaci, uzme sa sobom djetetova oca i majku i svoje pratioce pa uđe onamo gdje bijaše dijete.
Og de lo ham ut. Men han driver alle ut, og tar med sig barnets far og mor og dem som var med ham, og går inn der hvor barnet var.
Primi dijete za ruku govoreći: "Talita, kum!" što znači: "Djevojko! Zapovijedam ti, ustani!"
Og han tar barnet ved hånden og sier til henne: Talita kumi; det er utlagt: Pike! jeg sier dig: Stå op!
I djevojka odmah usta i poče hodati. Bijaše joj dvanaest godina. I u tren ostadoše zapanjeni, u čudu veliku.
Og straks stod piken op og gikk omkring; for hun var tolv år gammel. Og de blev storlig forferdet.
On im dobro poprijeti neka toga nitko ne dozna; i reče da djevojci dadnu jesti.
Og han bød dem strengt at ikke nogen skulde få dette å vite; og han sa at de skulde gi henne noget å ete.