Job 36

Elihu nastavi i reče:
Og Elihu blev ved og sa:
"Strpi se malo, pa ću te poučit', jer još nisam sve rekao za Boga.
Vent litt på mig, så jeg kan få sagt dig min mening! For ennu er der noget å si til forsvar for Gud.
Izdaleka ću svoje iznijet' znanje da Stvoritelja svojega opravdam.
Jeg vil hente min kunnskap langt borte fra, og jeg vil vise at min skaper har rett.
Zaista, za laž ne znaju mi riječi, uza te je čovjek znanjem savršen.
For sannelig, mine ord er ikke falske; en mann med fullkommen kunnskap har du for dig.
Gle, Bog je silan, ali ne prezire, silan je snagom razuma svojega.
Se, Gud er sterk, men han akter ikke nogen ringe; han er sterk i forstandens kraft.
Opakome on živjeti ne daje, nevoljnicima pravicu pribavlja.
Han lar ikke en ugudelig leve, og de undertrykte hjelper han til deres rett.
S pravednika on očiju ne skida, na prijestolje ih diže uz kraljeve da bi dovijeka bili uzvišeni.
Han tar ikke sine øine fra de rettferdige, og hos konger på tronen lar han dem sitte all deres tid høit hedret.
Ako su negvam' oni okovani i užetima nevolje sputani,
Og om de blir bundet med lenker og fanget i ulykkens snarer,
djela njihova on im napominje, kazuje im grijeh njine oholosti.
så vil han dermed foreholde dem deres gjerninger, deres synder, at de viste sig gjenstridige,
Tad im otvara uho k opomeni i poziva ih da se zla okane.
og åpne deres øre for advarselen og formane dem til å vende om fra det onde.
Poslušaju li te mu se pokore, dani im završavaju u sreći, u užicima godine njihove.
Om de da hører og tjener ham, så får de leve sine dager i lykke og sine år i herlighet og glede.
Ne slušaju li, od koplja umiru, zaglave, sami ne znajući kako.
Hører de ikke, da skal de gjennembores av spydet og omkomme i sin uforstand.
A srca opaka mržnju njeguju, ne ištu pomoć kad ih on okuje;
Men mennesker med gudløst sinn huser vrede; de roper ikke til Gud når han legger dem i bånd.
u cvatu svoga dječaštva umiru i venu poput hramskih milosnika.
De dør i ungdommen, og deres liv ender som tempel-bolernes.
Nevoljnog on bijedom njegovom spasava i u nesreći otvara mu oči:
Han frelser de ulykkelige ved deres ulykke og åpner deres øre ved trengselen.
izbavit će te iz ždrijela tjeskobe k prostranstvima bezgraničnim izvesti, k prepunu stolu mesa pretiloga.
Også dig lokker han ut av trengselens svelg til en åpen plass hvor det ikke er trangt; og ditt bord skal være fullt av fete retter.
Ako sudio nisi opakima, ako si pravo krnjio siroti,
Men er du full av den ugudeliges brøde, så skal brøde og dom følges at.
nek' te obilje odsad ne zavede i nek' te dar prebogat ne iskvari.
La bare ikke vrede lokke dig til spott, og la ikke den store bot lokke dig på avvei!
Nek' ti je gavan k'o čovjek bez zlata, a čovjek jake ruke poput slaba.
Kan vel ditt skrik fri dig ut av trengsel, og kan vel alt ditt strev og slit utrette det?
Ne goni one koji su ti tuđi da rodbinu na njino mjesto staviš.
Stund ikke efter natten, den natt da hele folkeslag blåses bort fra sitt sted!
Pazi se da u nepravdu ne skreneš, jer zbog nje snađe tebe iskušenje.
Vokt dig, vend dig ikke til synd! For det har du mere lyst til enn til å lide.
Gle, uzvišen je Bog u svojoj snazi! Zar učitelja ima poput njega?
Se, Gud er ophøiet i sin kraft; hvem er en læremester som han?
Tko je njemu put njegov odredio? Tko će mu reći: 'Radio si krivo'?
Hvem har foreskrevet ham hans vei, og hvem kan si: Du gjorde urett?
Spomeni se veličati mu djelo što ga pjesmama ljudi opjevaše.
Kom i hu at du ophøier hans gjerning, den som menneskene har sunget om!
S udivljenjem svijet čitav ga promatra, divi se čovjek, pa ma izdaleka.
All verden ser på den med lyst; menneskene skuer den langt borte fra.
Veći je Bog no što pojmit' možemo, nedokučiv je broj ljeta njegovih!
Se, Gud er stor, og vi forstår ham ikke; hans års tall er uutgrundelig;
U visini on skuplja kapi vode te dažd u paru i maglu pretvara.
han drar vanndråper op til sig, og av tåken siler regnet ned;
Pljuskovi tada pljušte iz oblaka, po mnoštvu ljudskom dažde obilato.
fra skyene strømmer det og drypper ned over mange mennesker.
Tko li će shvatit' širenje oblaka, tutnjavu strašnu njegovih šatora?
Kan også nogen forstå hvorledes skyene breder sig ut, hvorledes det braker fra hans telt?
Gle, on nad sobom razastire svjetlost i dno morsko on vodama pokriva.
Se, han breder ut sitt lys omkring sig og dekker det med havets røtter.
Pomoću njih on podiže narode, u izobilju hranom ih dariva.
For således straffer han folkeslag, men gir også føde i overflod.
On munju drži objema rukama i kazuje joj kamo će zgoditi.
Han dekker sine hender med lys og byder det å fare ut mot fienden.
Glasom gromovnim sebe navješćuje, stiže s gnjevom da zgromi opačinu.
Hans tordenbrak bærer bud om ham; endog feet varsler når han rykker frem.