Ephesians 4

Zaklinjem vas dakle ja, sužanj u Gospodinu: sa svom poniznošću i blagošću, sa strpljivošću živite dostojno poziva kojim ste pozvani!
Jeg formaner eder altså, jeg, den fangne i Herren, at I vandrer så som verdig er for det kall som I er kalt med,
Podnosite jedni druge u ljubavi;
med all ydmykhet og saktmodighet, med langmodighet, så I tåler hverandre i kjærlighet,
trudite se sačuvati jedinstvo Duha svezom mira!
idet I legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd.
Jedno tijelo i jedan Duh - kao što ste i pozvani na jednu nadu svog poziva!
Ett legeme og én Ånd, likesom I og er kalt med ett håp i eders kall;
Jedan Gospodin! Jedna vjera! Jedan krst!
én Herre, én tro, én dåp,
Jedan Bog i Otac sviju, nad svima i po svima i u svima!
én Gud og alles Fader, han som er over alle og gjennem alle og i alle.
A svakomu je od nas dana milost po mjeri dara Kristova.
Men hver og en av oss er nåden gitt efter det mål som Kristi gave tilmåles med.
Zato veli: Na visinu uzađe vodeći sužnje, dade dare ljudima.
Derfor sier Skriften: Han fór op i det høie og bortførte fanger, han gav menneskene gaver.
Ono "uzađe" - što drugo znači doli to da i siđe u donje krajeve, na zemlju?
Men dette: Han fór op, hvad er det uten at han først fór ned til jordens lavere deler?
Koji siđe, isti je onaj koji i uzađe ponad svih nebesa da sve ispuni.
Han som fór ned, er den samme som fór op over alle himler for å fylle alt.
On i "dade" jedne za apostole, druge za proroke, jedne opet za evanđeliste, a druge za pastire i učitelje
Og det er han som gav oss nogen til apostler, nogen til profeter, nogen til evangelister, nogen til hyrder og lærere,
da opremi svete za djelo služenja, za izgrađivanje Tijela Kristova
forat de hellige kunde bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes opbyggelse,
dok svi ne prispijemo do jedinstva vjere i spoznaje Sina Božjega, do čovjeka savršena, do mjere uzrasta punine Kristove:
inntil vi alle når frem til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde,
da više ne budemo nejačad kojom se valovi poigravaju i koje goni svaki vjetar nauka u ovom kockanju ljudskom, u lukavosti što put krči zabludi.
forat vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive om av ethvert lærdoms vær ved menneskenes spill, ved kløkt i villfarelsens kunster,
Nego, istinujući u ljubavi da poradimo te sve uzraste u Njega, koji je Glava, Krist,
men at vi, sannheten tro i kjærlighet, i alle måter skal vokse op til ham som er hovedet, Kristus,
od kojega sve Tijelo, usklađeno i povezano svakovrsnim zglobom zbrinjavanja po djelotvornosti primjerenoj svakomu pojedinom dijelu, promiče svoj rast na saziđivanje u ljubavi.
av hvem hele legemet sammenføies og sammenknyttes ved hvert bånd som han gir, og vokser sin vekst som legeme til sin opbyggelse i kjærlighet, alt efter den virksomhet som er tilmålt hver del især.
Ovo govorim i zaklinjem u Gospodinu: ne živite više kao što pogani žive - u ispraznosti pameti njihove:
Dette sier jeg da og vidner i Herren at I ikke lenger skal vandre som hedningene vandrer i sitt sinns tomhet,
zamračena uma, udaljeni od života Božjega, sve zbog neznanja koje je u njima, zbog okorjelosti srca njihova.
formørket i sin tanke, fremmedgjort for Guds liv ved den vankundighet som er i dem på grunn av deres hjertes forherdelse,
Sami su sebe otupili i podali se razvratnosti da bi u pohlepi počinjali svaku nečistoću.
de som følelsesløse har overgitt sig til skamløshet, så de driver all urenhet tillikemed havesyke.
Vi pak ne naučiste tako Krista,
Men I har ikke lært Kristus således å kjenne,
ako ste ga doista čuli i u njemu bili poučeni kako je istina u Isusu:
om I ellers har hørt om ham og er blitt oplært i ham, således som sannhet er i Jesus,
da vam je odložiti prijašnje ponašanje, starog čovjeka, koga varave požude vode u propast,
at I efter eders forrige ferd skal avlegge det gamle menneske, som forderves ved de dårende lyster,
a obnavljati se duhom svoje pameti
men fornyes i eders sinns ånd
i obući novog čovjeka, po Bogu stvorena u pravednosti i svetosti istine.
og iklæ eder det nye menneske, som er skapt efter Gud i sannhetens rettferdighet og hellighet.
Zato odložite laž i govorite istinu jedan drugomu jer udovi smo jedni drugima.
Derfor, avlegg løgnen og tal sannhet, enhver med sin næste, fordi vi er hverandres lemmer!
Srdite se, ali ne griješite! Sunce nek ne zađe nad vašom srdžbom
Om I vredes, da synd ikke; la ikke solen gå ned over eders vrede,
i ne dajite mjesta đavlu.
og gi ikke djevelen rum!
Tko je krao, neka više ne krade, nego neka se radije trudi svojim rukama priskrbljivati da ima što podijeliti s potrebnim.
Den som stjal, stjele ikke lenger, men arbeide heller, idet han gjør noget godt med sine hender, forat han kan ha noget å gi til den som trenger.
Nikakva nevaljala riječ neka ne izlazi iz vaših usta, nego samo dobra, da prema potrebi saziđuje i milost iskaže slušateljima.
Ingen råtten tale gå ut av eders munn, men sådan tale som er god til nødvendig opbyggelse, så den kan være til gagn for dem som hører på;
I ne žalostite Duha Svetoga, Božjega, kojim ste opečaćeni za Dan otkupljenja!
og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som I har fått til innsegl til forløsningens dag!
Daleko od vas svaka gorčina, i srdžba, i gnjev, i vika, i hula sa svom opakošću!
Allslags bitterhet og hissighet og vrede og skrik og spott være langt borte fra eder, likesom all ondskap;
Naprotiv! Budite jedni drugima dobrostivi, milosrdni; praštajte jedni drugima kao što i Bog u Kristu nama oprosti.
men vær gode mot hverandre, barmhjertige, så I tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt eder i Kristus!