Mark 8

Onih se dana opet skupio silan svijet. Budući da nisu imali što jesti, dozva Isus učenike pa im reče:
I de Dage da der atter var en stor Skare, og de intet havde at spise, kaldte han sine Disciple til sig og siger til dem:
"Žao mi je naroda jer su već tri dana uza me i nemaju što jesti.
"Jeg ynkes inderligt over Skaren; thi de have allerede tøvet hos mig i tre Dage og have intet at spise.
Ako ih otpravim gladne njihovim kućama, klonut će putom. A neki su od njih došli iz daleka."
Og dersom jeg lader dem gå fastende hjem, ville de vansmægte på Vejen, og nogle af dem ere komne langvejsfra."
Učenici mu odgovore: "Otkuda bi ih tko ovdje u pustinji mogao nahraniti kruhom?"
Og hans Disciple svarede ham: "Hvorfra skal nogen kunne mætte disse med Brød her i en Ørken?"
On ih zapita: "Koliko kruhova imate?" Oni odgovore: "Sedam."
Og han spurgte dem: "Hvor mange Brød have I?" Og de sagde:"Syv."
Nato zapovjedi mnoštvu da posjeda po zemlji. I uze sedam kruhova, zahvali, razlomi i davaše svojim učenicima da posluže. I poslužiše mnoštvu.
Og han byder Skaren af sætte sig ned på Jorden; og han tog de syv Brød, takkede, brød, dem og gav sine Disciple dem, at de skulde lægge dem for; og de lagde dem for Skaren.
A imali su i malo ribica. Blagoslovi i njih te reče da i to posluže.
Og de havde nogle få Småfisk; og han velsignede dem og sagde, af også disse skulde lægges for.
I jeli su i nasitili se. A od preteklih ulomaka odniješe sedam košara.
Og de spiste og bleve mætte; og de opsamlede af tiloversblevne Stykker syv Kurve.
Bilo ih je oko četiri tisuće. Tada ih otpusti,
Men de vare omtrent fire Tusinde; og han lod dem gå bort.
a sam sa svojim učenicima odmah uđe u lađu i ode u kraj dalmanutski.
Og straks gik han om Bord i Skibet med sine Disciple og kom til Dalmanuthas Egne.
Tada istupiše farizeji i počeše raspravljati s njime. Iskušavajući ga, zatraže od njega znak s neba.
Og Farisæerne gik ud og begyndte at strides med ham og forlangte af ham et Tegn fra Himmelen for at friste ham.
On uzdahnu iz sve duše i reče: "Zašto ovaj naraštaj traži znak? Zaista, kažem vam, ovome se naraštaju neće dati znak."
Og han sukkede dybt i sin Ånd og siger: "Hvorfor forlanger denne Slægt et Tegn? Sandelig, siger jeg eder, der skal ikke gives denne Slægt noget Tegn!"
Tada ih ostavi, ponovno uđe u lađu pa otiđe prijeko.
Og han forlod dem og gik atter om Bord og for over til hin Side.
A zaboraviše ponijeti kruha; imali su samo jedan kruh sa sobom na lađi.
Og de havde glemt at tage Brød med og havde kun eet Brød med sig i Skibet.
Nato ih Isus opomenu: "Pazite, čuvajte se kvasca farizejskog i kvasca Herodova!"
Og han bød dem og sagde: "Ser til, tager eder i Vare for Farisæernes Surdejg og Herodes's Surdejg!"
Oni, zamišljeni, među sobom govorahu: "Kruha nemamo."
Og de tænkte med hverandre: "Det er, fordi vi ikke have Brød."
Zamijetio to Isus pa im reče: "Zašto ste zamišljeni što kruha nemate? Zar još ne shvaćate i ne razumijete? Zar vam je srce stvrdnuto?
Og da han mærkede dette, siger han til dem: "Hvorfor tænke I på, at I ikke have Brød? Skønne I ikke endnu, og forstå I ikke? Er eders Hjerte forhærdet?
Oči imate, a ne vidite; uši imate, a ne čujete? Zar se ne sjećate?
Have I Øjne og se ikke? Og have I Øren og høre ikke? Og komme I ikke i Hu?
Kad sam ono razlomio pet kruhova na pet tisuća, koliko punih košara ulomaka odnijeste?" Kažu mu: "Dvanaest."
Da jeg brød de fem Brød til de fem Tusinde, hvor mange Kurve fulde af Stykker toge I da op?" De sige til ham: "Tolv."
"A kada razlomih sedam na četiri tisuće, koliko punih košara ulomaka odnijeste?" Odgovore: "Sedam."
"Og da jeg brød de syv til de fire Tusinde, hvor mange Kurve fulde af Stykker toge I da op?" Og de sige til ham: "Syv."
A on će njima: "I još ne razumijete?"
Og han sagde til dem "Hvorledes forstå I da ikke?"
Dođu u Betsaidu, dovedu mu slijepca pa ga zamole da ga se dotakne.
Og de komme til Bethsajda. Og man fører en blind til ham og beder ham om, at han vil røre ved ham.
On uhvati slijepca za ruku, izvede ga iz sela, pljunu mu u oči, stavi na nj ruke i zapita ga: "Vidiš li što?"
Og han tog den blinde ved Hånden og førte ham uden for Landsbyen og spyttede på hans Øjne og lagde Hænderne på ham og spurgte ham, om han så noget.
Slijepac upilji pogled i reče: "Opažam ljude; vidim nešto kao drveće ... hodaju."
Og han så op og sagde: "Jeg ser Menneskene; thi jeg ser noget ligesom Træer gå omkring."
Tada mu Isus opet stavi ruke na oči i slijepac progleda i ozdravi te je mogao sve jasno na daleko vidjeti.
Derefter lagde han atter Hænderne på hans Øjne, og han blev klarsynet og var helbredt og kunde se alle Ting tydeligt.
Tada ga posla kući i reče mu: "Ne ulazi u selo."
Og han sendte ham hjem og sagde: "Du må ikke gå ind i Landsbyen, ej heller sige det til nogen i Landsbyen."
I krenu Isus i njegovi učenici u sela Cezareje Filipove. Putem on upita učenike: "Što govore ljudi, tko sam ja?"
Og Jesus og hans Disciple gik ud til Landsbyerne ved Kæsarea Filippi; og på Vejen spurgte han sine Disciple og sagde til dem: "Hvem sige Menneskene, at jeg er?"
Oni mu rekoše: "Da si Ivan Krstitelj, drugi da si Ilija, treći opet da si neki od proroka."
Og de sagde til ham: "Johannes Døberen; og andre: Elias; men andre: en af Profeterne."
On njih upita: "A vi, što vi kažete, tko sam ja?" Petar prihvati i reče: "Ti si Pomazanik - Krist!"
Og han spurgte dem: "Men I, hvem sige I, at jeg er?" Peter svarede og siger til ham: "Du er Kristus."
I zaprijeti im da nikomu ne kazuju o njemu.
Og han bød dem strengt,at de ikke måtte sige nogen dette om ham.
I poče ih poučavati kako Sin Čovječji treba da mnogo pretrpi, da ga starješine, glavari svećenički i pismoznanci odbace, da bude ubijen i nakon tri dana da ustane.
Og han begyndte at lære dem, at Menneskesønnen skulde lide meget og forkastes af de Ældste og Ypperstepræsterne og de skriftkloge og ihjelslås og opstå efter tre Dage.
Otvoreno im to govoraše. Petar ga uze u stranu i poče odvraćati.
Og han talte dette frit ud. Og Peter tog ham til Side og begyndte at sætte ham i Rette.
A on se okrenu, pogleda svoje učenike pa zaprijeti Petru: "Nosi se od mene, sotono, jer ti nije na pameti što je Božje, nego što je ljudsko!"
Men han vendte sig og så på sine Disciple og irettesatte Peter og siger: "Vig bag mig, Satan! thi du sanser ikke, hvad Guds er, men hvad Menneskers er."
Tada dozva narod i učenike pa im reče: "Hoće li tko za mnom, neka se odrekne samoga sebe, neka uzme svoj križ i neka ide za mnom.
Og han kaldte Skaren tillige med sine Disciple til sig og sagde til dem: "Den, som vil følge efter mig, han fornægte sig selv og tage sit Kors op og følge mig!
Tko hoće život svoj spasiti, izgubit će ga; a tko izgubi život svoj poradi mene i evanđelja, spasit će ga.
Thi den, som vil frelse sit Liv, skal miste det; men den, som mister sit Liv for min og Evangeliets Skyld, han skal frelse det.
Ta što koristi čovjeku steći sav svijet, a životu svojemu nauditi?
Thi hvad gavner det et Menneske at vinde den hele Verden og at bøde med sin Sjæl?
Ta što da čovjek dadne u zamjenu za život svoj?
Thi hvad kunde et Menneske give til Vederlag for sin Sjæl?
Doista, tko se zastidi mene i mojih riječi u ovom preljubničkom i grešničkom naraštaju - njega će se stidjeti i Sin Čovječji kada dođe u slavi Oca svoga zajedno sa svetim anđelima."
Thi den, som skammer sig ved mig og mine Ord i denne utro og syndige Slægt, ved ham skal også Menneskesønnen skamme sig, når han kommer i sin Faders Herlighed med de hellige Engle."