Psalms 142

(大卫在洞里作的训诲诗,乃是祈祷。)我发声哀告耶和华,发声恳求耶和华。
En læresalme av David, da han var i hulen, en bønn.
我在他面前吐露我的苦情,陈说我的患难。
Med min røst roper jeg til Herren, med min røst beder jeg inderlig til Herren.
我的灵在我里面发昏的时候,你知道我的道路。在我行的路上,敌人为我暗设网罗。
Jeg utøser min sorg for hans åsyn, jeg gir min nød til kjenne for hans åsyn.
求你向我右边观看,因为没有人认识我;我无处避难,也没有人眷顾我。
Når min ånd vansmekter i mig, kjenner dog du min sti; på den vei jeg skal vandre, har de lagt skjulte snarer for mig.
耶和华啊,我曾向你哀求。我说:你是我的避难所;在活人之地,你是我的福分。
Sku til min høire side og se! Det er ikke nogen som kjennes ved mig; all tilflukt er borte for mig, det er ikke nogen som spør efter min sjel.
求你侧耳听我的呼求,因我落到极卑之地;求你救我脱离逼迫我的人,因为他们比我强盛。
Jeg roper til dig, Herre! Jeg sier: Du er min tilflukt, min del i de levendes land.
求你领我出离被囚之地,我好称讚你的名。义人必环绕我,因为你是用厚恩待我。
Gi akt på mitt klagerop, for jeg er blitt såre elendig! Fri mig fra mine forfølgere, for de er mig for sterke! Før min sjel ut av fengslet, så jeg kan love ditt navn! De rettferdige skal samle sig omkring mig, når du gjør vel imot mig.